5 eksterne datakilder du bør vite om
Publisert: 24. mars 2023
Mange organisasjoner har kommet langt på vei med å utnytte sine interne data til å ta bedre og flere datadrevne beslutninger. Men ofte har organisasjoner behov for innsikt som ikke finnes i egne data - heldigvis finnes det mange gode eksterne datakilder som kan tilby denne innsikten. Disse datakildene kan f.eks. komme fra offentlige etater, sosiale medier, værstasjoner, nyhetsartikler og bransjerapporter – husk at du får best utnytte av dataene om du ikke laster de ned på egen pc, men heller automatiserer datauthentingen med et API. Under har vi listet opp 5 interessante kilder vi mener du bør utforske.
1. Statistisk sentralbyrå
Statistisk sentralbyrå (SSB) er en gratis gullgruve. I Statistikkbanken kan du hente ut en rekke tidsbasert data, både historiske og fremskrivende. Her kan du for eksempel finne detaljert befolknings- og lønnsstatistikk på kommunenivå. Lurer du på hvor du skal bygge din neste butikk? Da kan det være lurt å vite hvor kundene dine kommer til å bosette seg i årene fremover, og hvilken betalingsevne de kommer til å ha. Vi i Sprint har allerede lekt oss mye med SSB-data og har laget en modell som gjør det enkelt å sammenligne ulike kommuner. Det er enkelt å hente ut data, enten ved å laste ned csv-filer eller ved å koble seg til via et API (SSB har til og med laget en enkel guide for å koble seg til Statistikkbanken med et API til Excel eller Power BI).
I Statistikkbanken til SSB kan du hente ut en rekke tidsbasert data, både historiske og fremskrivende.
2. Brønnøysundregistrene, Proff og Enin
Ønsker du å vite hvor mange matbutikker det er i Oslo med over 100 millioner i omsetning, hvor mange som jobber i serveringsbransjen på Aker Brygge eller skal du kanskje gjøre en analyse av hele rørleggerbransjen i Norge? Dersom du skal gjøre denne typen markeds- eller konkurrentanalyser, er selskapsstatistikk fra Brønnøysundregisteret en god kilde for deg. Her kan du finne regnskapstall, informasjon om antall ansatte, hva hver enkelt bedrift jobber med, og mye mer! Hvis du vil ha en litt enklere vei til mål kan du kjøpe dataene fra en leverandør som gjør mye av datavasken og sammenstillingen for deg, for eksempel Proff Forvalt eller Enin.
3. OpenStreetMap
OpenStreetMap (OSM) er en gratis og crowdsourcet kartleggingsplattform (som et slags Wikipedia for kart) som inkluderer veibaserte nettverk, interessepunkter, bygningstomter og landbruksinformasjon. Dataen kan brukes til så mangt. Her kan du for eksempel finne raskeste rute mellom to punkter, eller undersøke fasiliteter og befolkningstetthet for et område, som kan være nyttig for byplanlegging. Å koble til OSM-data kan være enten relativt enkelt eller komplekst, avhengig av dine behov og tekniske ferdigheter. Eksempler på internasjonale selskaper som bruker OSM er Uber, Microsoft og Facebook. Det finnes også selskaper i Norge som bruker OSM, blant annet bruker Ruter det til å hente interessepunkter i nærheten av holdeplasser (f. eks hvor det ligger skoler eller eldresenter), og de skal benytte dette inn i prioritering av oppgradering av holdeplasser. En fordel med OSM er at det er gratis å bruke og det kan derfor være attraktivt for oppstartsbedrifter også.
OSM er en kartleggingsplattform som inkluderer veibaserte nettverk, interessepunkter, bygningstomter og landbruksinformasjon.
4. Mobilitetsdata
Data om hvordan vi forflytter oss i samfunnet har stor verdi for mange selskaper. Siden de fleste av oss går rundt med mobiltelefon hvor enn vi skal, sitter de store teleselskapene på denne gullgruven av informasjon. Telia er blant de som selger aggregert og anonymisert mobilitetsdata, enten gjennom ferdigutviklede dashboards eller som datasett. Oslo kommune og Bærum kommune brukte mobilitetsdata aktivt under Covid-19 for å følge med på og analysere effekten av koronatiltak. For kollektivselskaper som Ruter kan man tenke seg at slik innsikt om mobilitet kan brukes til for eksempel å planlegge ruter eller plassering av holdeplasser. For aktører som Hyre, Bysykkel og Bolt kan det benyttes til å bestemme utplassering av transportmidler – kanskje i kombinasjon med data fra OpenStreetMap om interessepunkter med dårlig parkeringstilbud?
5. Felles datakatalog
Dersom datakildene over ikke tilbyr dataen du trenger, kan du sjekke ut Felles Datakatalog. Felles Datakatalog er et offentlig nettsted som gir deg oversikt over datasett, API-er og informasjonsmodeller for en rekke bransjer og virksomheter. Ønsker du å gjøre et dypdykk i fisketillatelser eller koble deg på Metrologisk institutts API for værdata? Felles Datakatalog har oversikt over 1600 datasett og nesten 200 API-er du kan utforske og bruke for å bedre datagrunnlaget deres. Det finnes også tilsvarende nettsider for andre land, samt globale nettsider dersom du er på søken etter data fra andre land enn Norge.
Vi gjennomfører gjerne en uforpliktende mulighetsstudie sammen med dere for å se hvordan din organisasjon kan ta i bruk eksterne datakilder til å ta bedre beslutninger. Ta gjerne kontakt med oss.
Birk Andreas Ulstad
Manager | Leder for Teknologi