Frem til nå har vi kuttet 4,7% i utslipp sammenlignet med 1990-tallet. Målet Norge har forpliktet seg til er et kutt på 55% innen 2030. Det er med andre ord veldig mye som skal skje de neste syv årene. Det er ingen tvil om at det kommer til å bli strengere reguleringer fremover som vil tvinge frem offentlige og private aktører til å endre drift. Mange kommer nok også til å stille strengere krav til egne leverandører, og i offentlige anbud kommer bærekraft i økende grad til å bli vektlagt. Samtidig tilsier alle trender at også forbrukere kommer til å stille strengere krav og i økt grad ta bærekraftige valg. Alle disse endringene gjør at mulighetsrommet blir større, og at det ligger store forretningsmuligheter i bærekraft for virksomheter som tør å gå foran.

Bærekraftig vekst handler om å skape mer verdi med færre ressurser

Tradisjonelt har selskaper vokst gjennom å selge flere produkter. Som illustrert i grafen under, har vekst og ressursbruk gått hånd-i-hånd. Vi står nå ovenfor et skille, der man på globalt nivå ikke kan vokse ved å bruke mer ressurser og stimulere til mer forbruk. Dette handler om å frakoble vekst fra fotavtrykket til selskapet — og heller skape mer verdi med færre ressurser. ​Vekst i 2022 bør være synonymt med bærekraftig vekst for å bli en av morgendagens vinnere. Det finnes to måter å gjøre det på: enten kan man vokse samtidig som man reduserer skyggesiden (den negative påvirkningen fra selskapet), eller så kan man skape vekst ved å vokse gjennom å øke solsiden (den positive påvirkningen fra selskapet).

Det er vekstmuligheter i bærekraft

Å finne ut hvordan man løsriver vekst fra fotavtrykk treffer i hjertet av hva bærekraftig vekst handler om. Det finnes mange måter å lykkes med bærekraftig vekst. En måte er ved å effektivisere ressursbruken og fjerne sløsing. En annen er ved å bruke ressurser om igjen gjennom for eksempel sirkulærøkonomi. En tredje måte er ved å utvikle nye tjenester som øker ressursutnyttelsen, for eksempel gjennom delingstjenester.

Det er ikke slik at bærekraft bare handler om å si nei til forretningsmuligheter og å bruke av virksomhetens overskudd for og gjennomføre kostbare klimatiltak. Når vi vurderer vekstmuligheter tar vi i bruk de samme fire linsene som vi gjør når vi innoverer — de gode mulighetene finnes i midten. ​Vekstmuligheten må løse et kundeproblem. Den må være gjennomførbar, lønnsom og bærekraftig. ​​

Et godt eksempel på noen som har utnyttet mulighetene med bærekraftig vekst er AION by Aker BioMarine. Vi har tatt en prat med Espen Bagge-Lütken som er Chief Commercial Officer i AION.

– Hva var utgangspunktet for den veksten dere har hatt?

Aker BioMarine er en råvareprodusent av krill, og det var tonnevis med plastavfall fra produksjonen. Vi hadde blant annet tonnevis med store fôrsekker vi ikke visste hva vi skulle gjøre med, og vi begynte å se oss om etter gode løsninger. Vi oppdaget fort at det ikke fantes noen tilbydere som kunne hjelpe oss, og da bestemte vi oss for å løse det selv. Dette var starten på AION.

– Hva er forretningsideen til AION?

Idéen bak AION er at det ikke finnes søppel, bare avfall på avveie. Vi så at det var et gigantisk marked der det hvert år genereres over 250 millioner tonn plastavfall. I dag blir mindre enn 15% resirkulert, mens vi vet at EU har et bærekraftsmål om at over 55% skal resirkuleres innen 2030. For industriaktører representerer avfallet en stor kostnad, men også et kundeproblem ved at man har store avfallsmengder man ikke vet hva man skal gjøre med. AION løser dette kundeproblemet ved å tilby Circularity as a Service.

Vi samler inn plastavfall, granulerer det og produserer nye produkter, for deretter å samle inn de samme produktene igjen ved slutten av deres levetid for å gjenta prosessen. Det som skiller AION fra andre tilbydere av returordninger er at vi har full kontroll på hele verdikjeden.

I dag leverer AION produkter slik som handlekurver, matbrett, matbokser og paller til et brett spektrum av kunder innen Horeca, retail, industri og sjømat. Eksempelvis leverer vi alle matbrettene til McDonalds i Norden. Der vi erstatter produkter som brukes flere ganger, som for eksempel handlekurver og matbrett, reduserer vi CO2-utslipp med over 75%. Der vi erstatter engangsprodukter, som for eksempel takeaway matbokser med gjenbrukbare, reduserer vi utslipp med opptil 90%.

– Hva har vært viktig for AION for å lykkes?

Jeg tror dette er en suksessfaktor for alle, ikke bare AION, men det viktigste i oppstartsfasen har vært strategisk og finansiell støtte fra ledelsen. Uten backing får man aldri gjennomføringsevnen man trenger for å lykkes. Videre har partnerskap vært helt essensielt. Partnerskap er jo ett av FN sine 17 bærekraftsmål, nettopp fordi ingen kan løse alle bærekraftsutfordringer alene. Vi har partnerskap med aktørene som eier smelteverket og produserer selve produktet, gjenvinningsaktører, støperier, og selve logistikken, samt bruker partnerskap til å komplementere tjenestene våre rundt returlogistikk, innsamling, pante- og vaskeløsninger. Den tredje suksessfaktoren er å takle faktiske kundeproblemer. Ikke undervurdér hvor komfortabelt kunder synes det er å fortsette med det de gjør i dag, selv om det er suboptimalt. Hvis det ikke oppleves som et kundeproblem så svekker det betalingsvilligheten.

AION by Aker BioMarine er et godt eksempel på at det ligger store vekstmuligheter i bærekraft. Vi innledet med å fortelle om Nike som sa «You grow or you die». De snakker ikke lenger om dette, nå har de gått over til «Bloom over Doom», som har ledet til nye satsninger som for eksempel at de resirkulerer ved å selge oppgraderte, brukte sko. Stadig flere aktører tar etter og bidrar til å skape vekst med bruk av færre ressurser.

Ønsker du å diskutere hvordan du kan utvikle din forretningsmodell for å oppnå bærekraftig vekst? Ta kontakt med vår leder for strategi i Sprint.