Allerede i dag oppleves det et stort press på pleie- og omsorgstjenester i norske kommuner. Korona-pandemien har på mange måter satt de ulike tjenestene under pressede og skjerpede omstendigheter, både med tanke på økonomi, tilgang til utførende ressurser og arbeid under krevende forhold. Men selv når korona-vaksinen er satt og samfunnsimmunitet er oppnådd, vil det fortsatt være et press på de kommunale tjenestene. I SSBs mest moderate anslag, estimeres det blant annet en dobling av antall innbyggere med hjelpebehov i Norge frem mot 2060. Mange vil hevde at dette estimatet er for moderat — endrede forutsetninger som for eksempel økende levealder og lavere dødelighet for diagnoser som i dag har høy dødelighet er faktorer som vil skape en ytterligere vekst i antall pleietrengende i årene fremover.

Underliggende faktorer som skaper behov for omstilling av pleie og omsorgssektoren

Den store veksten av eldre innbyggere fremstår som den viktigste enkeltstående årsaken til økt press på pleie og omsorgstjenester. Figur 1 illustrerer at vi beveger oss fra en befolkningsmessig pyramide, til at den eldste befolkningsgruppen i større grad likner en rektangulær form (flere eldre). Samtidig blir antall personer i den yrkesaktive gruppen (20–69 år) færre. Dette har konsekvenser for kommune-økonomien, da den viktigste inntektskilden til norske kommuner er skatteinntekter. Dette betyr i praksis at veksten i antall eldre har en dobbel-effekt på norske kommuner — vi blir flere mennesker med hjelpebehov, og kommuner får mindre økonomisk løfteevne til å tilby tjenester til denne gruppen.

I tillegg til den overnevnte hovedeffekten kan det trekkes frem flere andre, konkrete utfordringer som ytterligere forsterker behovet for omstilling i sektoren, blant annet:

• Gjennomsnittsalder øker, men i hvor stor grad er de nye «ekstra» årene preget av å være friske eller med pleiebehov? Hvis sistnevnte vil effekten av økt levealder sette ytterligere press på pleietjenestene.

• Vi ser en økende grad av mer komplekse brukerbehov og sammensatte sykdommer/diagnoser (særlig knyttet til yngre brukere med særskilt tunge hjelpebehov).

• Det oppleves en økning i enkelte diagnoser som i mange tilfeller krever en vesentlig større bistand fra kommunene, eksempelvis demens.

• Det viser seg stadig at det er krevende å få pårørende og frivilligheten til å skape en reell avlastning for kommunene. Tall fra SSB viser eksempelvis at kun 10 % av de totale frivillighetstimene som nedlegges i Norge i dag går til helse- og sosialtjenester[4]. Til sammenlikning brukes over 50 % av alle frivillige timer på kultur og fritidstilbud. Norge ligger også svært lavt rangert globalt på antall timer pårørende bruker på å hjelpe sine nære som har behov for bistand i hverdagen. Dette er et mønster som bør endres i fremtiden ved å ta et felles ansvar for mennesker med hjelpebehov i samfunnet, og følgelig vil aktører som kommunene være ansvarlige for å legge til rette for å aktivisere og inkludere frivilligheten i større grad.

I sum betyr utfordringsbildet som er tegnet opp at norske kommuner må tenke nytt og annerledes på hvordan man skal og bør levere pleie- og omsorgstjenester. Kommunene har verken økonomiske eller personellmessige ressurser til å levere tjenester til alle som trenger det om 30 år, dersom tjenestene leveres som de gjør i dag. Uavhengig av dette har kommunene et ansvar for å sikre at alle som har et reelt behov for tjenester, skal få dekket sine behov på en tilfredsstillende måte.

Hvordan jobber en kommune som Bærum med å adressere disse utfordringene?

Bærum kommune har påbegynt et omfattende omstillingsarbeid hvor det langsiktige målet er å fortsatt kunne tilby gode tjenester til innbyggere som har behov for det i fremtiden — sett i lys av det nevnte utfordringsbildet. For å kunne adressere disse utfordringene og gradvis etablere en omstillingskraft i kommunen som sikrer at Bærum kommune kan møte innbyggerbehovet innen pleie og omsorg på en økonomisk bærekraftig måte, er det lagt vekt på flere strategiske nøkkelaktiviteter:

1. Etablere en solid forståelse for nåsituasjonen:

Det gjennomføres et sett av analyser for å etablere en dypere og mer faktabasert innsikt knyttet til nåværende tjenester, deres brukere, innbyggere for øvrig og deres reelle behov. Analysene dekker et bredt område og det jobbes iterativt med å hele tiden bryte områdene ned til mindre, håndterbare enkeltanalyser. Eksempler på analyser er:

• Dypere innsikt om hva en tjenestene faktisk inneholder og hvilken kostnad dette har

• Avdekke forbedringspotensial i hver tjeneste (inkrementelle forbedringer for å løfte kvaliteten i tjenestene)

• Tildelingspraksis og hvorfor opplevd variasjon i tildelingen forekommer

• Framskrivning av brukerbehov (estimere hvor det demografiske hjelpebehovet vil ligge i fremtiden)

• Kartlegge hvilke tjenester som har god oversikt over tjenestens reelle effekt og avdekke hvilke tjenester hvor den reelle effekten er utydelig

• Avdekke kompetansegap og krav til kompetanse ved utførelse av ulike oppgaver. Dette handler i stor grad om å finne en rett balanse mellom faglært og ufaglært bemanning som fortsatt sikrer at brukernes behov blir ivaretatt. Samtidig er det også mange enkeltoppgaver som i dag blir utført av faglært (og dyrere) arbeidskraft, som ikke nødvendigvis hadde trengt å bli utført av en person med fagbakgrunn.

2. Etablere grunnlag for å ta veloverveide, faktabaserte beslutninger:

En videreføring av analysene nevnt ovenfor handler om innsamling og strukturering av data for å kunne fasilitere diskusjoner og ta beslutninger på et mest mulig faktabasert grunnlag. Selv om en kommune har god kunnskap om både innbyggere og tjenestemottakere, kan dette datagrunnlaget være krevende å håndtere og bearbeide. Datasettene er ofte ikke strukturert på en måte som gjør at man enkelt kan dra ut verdiskapende innsikt, datakvaliteten kan være varierende, og informasjon ligger ofte i mange ulike systemer som gjerne verken er integrerte eller enkelt å hente ut data fra. Derfor er en viktig del av arbeidet å etablere relativt enkle datasett for å gjennomføre kvantitative analyser som gir oss en dypere forståelse for hvordan kommunen tilfredsstiller behovene til innbyggere med hjelpebehov. På sikt handler dette også om å etablere enklere og mer intuitive beslutningsverktøy for ledende ressurser, slik at innsikt kan prosesseres raskere og mest mulig beslutninger kan tas basert på fakta og reell innsikt om brukere.

3. Utarbeide strategiske analyser om mulighetsrommet som gir grunnlag for relative vurderinger:

For å lykkes med en slik omstilling er kommunen avhengig av å gjennomføre tøffe prioriteringer. Dette handler om å ha fokus på de tjenestene man er mest trygg på gir mest effekt for innbyggerne per krone brukt (tilfredsstiller mest reelle brukerbehov til lavest mulig kostnad). For å kunne skape et relevant diskusjonsgrunnlag for dette er man avhengig av å gjennomføre analyser som fremhever og belyser slike relative vurderinger. I sum vil mange slike relative sammenligninger gi grobunn for en vurdering av hvordan en “totalportefølje” av pleie- og omsorgstjenester bør se ut.

Et sentralt punkt i et slikt arbeid handler også om at man hele tiden skal sikre at dagens innbyggere har et godt og riktig tilbud av hjelpetjenester, samtidig som man forbereder seg for en fremtid hvor tjenestetilbudet kan se annerledes ut. Derfor er kommunen avhengig av å håndtere to baller i luften i parallell — man skal sikre et godt tilbud i dag (kortsiktig), samtidig som det må tilrettelegges for langsiktige endringer for å sikre et godt tilbud i fremtiden. Kort fortalt handler dette om å kunne finne en riktig balanse mellom endringer som tilrettelegger for fremtidens tjenester, samtidig som det konstant letes etter mindre inkrementelle forbedringer i dagens tjenestetilbud.

Hva er viktig å tenke på ved omstilling i din kommune?

Det er mye lærdom man kan ta med seg fra omstillingsarbeidet i Bærum kommune som sannsynligvis også er relevant for andre offentlige virksomheter. Her er noen tips for deg som skal i gang med omstilling i offentlig sektor:

1. Området er ofte svært stort, noe som krever en klar og tydelig struktur for å ikke «drukne»: Pleie- og omsorgssektoren i Bærum kommune har for eksempel et budsjett på 2 milliarder kroner, består av veldig mange ulike tjenester og har mange ansatte, brukere og pårørende. Det er uendelig mange faktorer og parametere man kan analysere og forbedre, så her gjelder det å prioritere de viktigste «ballene» først, og klare å se de overordnede linjene. Eksempelvis er samhandling rundt og variasjon i tildeling av tjenester et viktig område Bærum kommune ser nærmere på.
2. Mange interessenter medfører mange ulike meninger — bred involvering er essensielt: Alle i Norge har et naturlig forhold til offentlig sektor, i motsetning til en privat bedrift som gjerne leverer produkter/tjenester til en avgrenset del av befolkningen. Omstillingen påvirker alle, enten i dag eller i fremtiden. Alle har en mening om det og på individnivå ønsker man det beste for seg selv og sine nærmeste. Dette påvirker et omstillingsarbeid på to viktige plan. For det første er man avhengig av å involvere mange; ansatte på alle nivåer, brukere, innbyggere, politikere og andre kommunale sektorer for å nevne noen. Eksempelvis har Bærum kommune samlet inn innspill fra alle utførende ressurser i tjenestene rundt hva som fungerer og ikke fungerer. Dette er gjennomført gjennom involveringsmøter på alle tjenestestedene. For det andre er det viktig å forankre arbeidet bredt, og få alle interessenter med på tankesettet om å gjennomføre omstilling. Dette er ikke noe en liten oppdragsgruppe kan gjennomføre på egenhånd og det er derfor viktig at både kommunens ansatte, ledere, tjenestemottakere, pårørende, innbyggere og politikere drar i samme retning.
3. Det er viktig å få en solid oversikt over dagens tjenestekatalog for å ta gode beslutninger om fremtiden: I mange store virksomheter — både private og offentlige — kan det være krevende å ha fullstendig oversikt over alle produkter/tjenester som tilbys og hvordan disse henger sammen. Dersom man ikke har det allerede, kan det være lurt å lage en enkel og oversiktlig liste/kart for hele området, for så å beskrive formålet for hver enkelt tjeneste og hva disse inneholder. Her er det viktig å se tjenestetilbudet fra tjenestemottakeres ståsted og løsrive seg fra organisatoriske strukturer. For brukeren er det for eksempel likegyldig hvilket kommunalområde tjenestene leveres fra.
4. Tenk nytt rundt hvem som kan levere tjenestene: Det blir stadig mer krevende for kommune-Norge å finansiere tjenester til det økte antallet innbyggere med hjelpebehov. Man er derfor nødt til å løsrive seg fra tanken om at kommunene skal kunne både finansiere og utføre alle oppgaver knyttet til pleie -og omsorg i fremtiden. Et åpenbart eksempel på dette er å legge til rette for større bruk av frivillige. Mange opplever at dette er krevende på ulike måter, men potensialet for bruk av frivillig arbeidskraft er stort. Dette har blant andre ressurssamarbeids-startupen Nyby erfart etter å ha bistått mange kommuner med organisering av frivilligheten. Et annet eksempel kan være å se tjenestene på tvers; kan eksempelvis noen av dagens tjenestemottakere bidra til å tilfredsstille behov for andre tjenestemottakere, for eksempel som besøksvenn eller turpartner? Slike løsninger kan ofte være vinn-vinn for begge parter. De aller fleste har kapasitet som kan være nyttig for et annet individ — dette handler i stor grad om å tilrettelegge for at slik ressursutnyttelse kan finne sted.
   

Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å vite mer om hvordan du kan jobbe med omstilling i kommunal sektor.

Disclaimers:

• Sprint Consulting er medeier i Nyby.
• Sprint Consulting bistår Bærum kommune i omstillingsarbeidet knyttet til Pleie- og omsorgssektoren.