Fra innovasjonsteater til build trap

Uten tydelig styring av innovasjon kan initiativer lett utvikle seg i feil retning. På den ene siden ser vi det vi kaller innovasjonsteater – en situasjon der selskaper investerer tid og ressurser i innovasjonsinitiativer slik som hackathons og workshops, men hvor idéene som kommer frem aldri får den nødvendige oppfølgingen. Selskapet mangler nødvendig drivkraft og struktur til å videreutvikle og skalere disse idéene, noe som gjør at de sjelden omsettes til reell verdi. På den andre siden har vi det vi kaller en build trap – en fallgruve hvor innovasjon i seg selv blir målet, og hvor innovasjonsteam setter i gang med utvikling av løsninger, uten en vurdering av om de skaper verdi for kundene eller selskapet. Teamene bygger og lanserer minimumsprodukter (MVPer), uten at de har besvart nødvendige spørsmål om markedsbehov, strategisk relevans og skaleringspotensial. Utfallet? Ressurser allokeres ineffektivt, og initiativene som settes igang får manglende resultater. Felles for begge ytterpunktene er fraværet av en tydelig enhet som gir innovasjon retning, sikrer fremdrift, vurderer kriterier og tar de vanskelige beslutningene. Det er her vekstpanelet kommer inn.

Fem suksessfaktorer for å lykkes med vekstpanel

Selv om flere selskaper har opprettet et vekstpanel, er det ofte vanskelig å få det til å fungere i praksis. For mange selskaper er det å følge opp prosjekter og ha en strukturert tilnærming til innovasjon relativt nytt, og det er derfor få som har funnet en optimal oppskrift for et slikt panel. Likevel ser vi i Sprint at det er noen fellestrekk som øker sannsynligheten for å lykkes.

1. Ha et påkoblet vekstpanel med rett kompetanse

Den viktigste faktoren for et velfungerende vekstpanel er at panelet er tett på innovasjonsprosessen fra start til slutt. I Sprint ser vi på vekstpanelets rolle som en tilrettelegger – en partner som hjelper teamene med fremdrift, fjerner hindringer og sørger for at retningen er strategisk forankret. Dette i kontrast til å kun være en "godkjenningsinstans" som etterspør statusrapporter og gir grønt lys og finansiering for videre arbeid. For å lykkes med dette må panelet bestå av deltagere som både har tid og riktig kompetanse til å følge teamene. En vanlig feil er å sette sammen deltagere i panelet med for lik kompetanse, noe som kan føre til ujevn evaluering av initiativer og beslutninger, påvirket av ensidige holdninger og meninger. Vi anbefaler derfor at panelet består av representanter med relevant ekspertise og gjerne eksterne eksperter som kan utfordre beslutninger.

Samtidig ser vi at panelene ofte domineres av toppledelse med sterk tilknytning til den operative driften. Dette kan gjøre det vanskelig å støtte prosjekter med høy risiko, da deres fokus ofte er på stabilitet og lønnsomhet. Et vekstpanel bestående av toppledelsen vil også ha lite tilgjengelig tid og en distanse til teamene som jobber med innovasjon. Dette gjør det utfordrende for panelet å være tett påkoblet og gi god veiledning. For at innovasjon skal lykkes, må vekstpanelet derfor være satt sammen av folk med ulik og relevant erfaring, som både forstår innovasjon og forretningsutvikling, og som har tid og ressurser til å følge teamene tett.

2. Følg opp prosjekter med tydelige kriterier

Forutsigbarhet og tydelige rammer er viktig for å skape en effektiv innovasjonsprosess. Derfor bør innovasjonsprosessen ha definerte beslutningspunkter (stage gates) med klare kriterier og forventninger til teamene, som vekstpanelet kan bruke til å ta beslutninger og sikre fremdrift. I Sprint anbefaler vi å også ha fokus på læring og eksperimentering i disse beslutningspunktene, inspirert av lean startup-prinsipper. Hvert beslutningspunkt handler ikke bare om «go» eller «no-go», men om å evaluere hva teamet har lært siden sist, hvilke hypoteser som er testet og hva som må til for å redusere risiko i neste fase.

Tydelige kriterier ved hvert beslutningspunkt er med på å balansere autonomi og styring ved at teamene har noe å forholde seg til, samtidig som de har nok frihet til å jobbe iterativt, noe som er spesielt viktig i tidlig fase. Beslutningspunktene gjør det også enklere for vektspanelet å gi en riktig evaluering av prosjektene fra et helhetlig perspektiv. Det er likevel verdt å merke seg at det å gi teamene det nødvendige handlingsrommet og tillit kan bli utfordrende. Det gjelder særlig innovasjon i større selskaper hvor beslutninger som er best for et enkelt initiativ kan gå på tvers av det overordnede selskapets strategi og retning. Beslutningspunktene er derfor viktig for å sørge for felles retning.

3. Se på innovasjon fra et porteføljeperspektiv og mål med tilpassede KPIer

For å lykkes med innovasjon er det også viktig at vekstpanelet investerer i flere prosjekter samtidig, og vurderer suksess ikke kun for hvert enkeltinitiativ, men på tvers av hele porteføljen. Dette bygger på et Venture Capital-tankesett – få initiativer vil lykkes, og vi må derfor satse bredt for å øke sannsynligheten for suksess. Ved å spre investeringene kan selskaper balansere risiko og bedre ressursbruken, samtidig som de øker sjansene for å identifisere og skalere de mest lovende initiativene. I tillegg blir det lettere å forsvare investeringer i innovasjon, når suksess vurderes over tid og for en samlet portefølje, heller enn å kun måle ROI på enkeltprosjekter.

Ved evaluering av porteføljen er det videre viktig å tenke på at innovasjonsprosjekter krever en annen form for evaluering enn kjernevirksomheten. Likevel ser vi ofte at innovasjon vurderes med de samme kriteriene, budsjettrammene og beslutningsprosessene som operasjonelle initiativer. Dette skaper et gap mellom hva som forventes og hva som faktisk trengs for å lykkes. Innovasjon tar tid, og suksess kan sjelden måles på kort sikt med tradisjonelle KPI-er. Vekstpanelet må derfor definere alternative måleparameter, både for prosjektene og for porteføljen. Det vil for eksempel i tidlig fase være viktigere å måle antall nye kunder som har vist interesse, heller enn inntjening per kunde.

4. Følg med på risiko og tør å ta vanskelige valg

Innovasjon innebærer risiko, og vekstpanelet må derfor være villig til å håndtere usikkerhet og ta valg underveis. For å balansere risiko på en effektiv måte, må vekstpanelet derfor ha en tydelig definisjon av hvor stor risiko selskapet er villig til å ta. Skal man investere i radikale prosjekter med stor risiko, eller fokusere på initiativer tett på kjerne? Det innebærer også at panelet må ha mot til å avslutte initiativer, før de vokser seg så store at de blir vanskelig å avslutte– det klassiske «too big to fail»-problemet. Ettersom tid og ressurser er begrensede i innovasjonsprosjekter, er det viktig å unngå å la initiativer trekke ut for lenge og gi selskapet en høy alternativkostnad. Samtidig må vekstpanelet ha is i magen og gi teamene nok rom til å eksperimentere og validere i tidlig fase, slik at gode idéer får en sjanse til å modnes før de vurderes for videre investering.

5. Ha et tydelig mandat og rammer for vekstpanelet

Det er ulike årsaker til at et vekstpanel ikke lykkes i praksis, og utfordringene trenger ikke nødvendigvis å være i selve panelet. Ofte handler det om manglende rammer, uklart mandat eller en utydelig struktur. Uten tydelighet og tilstrekkelig handlingsrom, blir det vanskelig å få panelet til å fungere slik det er ment. For at vekstpanelet skal kunne ta gode beslutninger, må det derfor ha en tydelig rolle og et mandat. Det innebærer blant annet klare retningslinjer for hva panelet har myndighet til å gjøre, hvor ofte det skal møtes, hvor tett det skal følge opp prosjekter, og ikke minst hvilke ansvarsområder det har. Like viktig er det at selskapet har en innovasjonsstrategi med tydelige mulighetsområder som setter rammer for panelets arbeid. Det sikrer at arbeidet blir målrettet, og at panelets beslutninger er forankret i retningen og prioriteringer selskapet allerede har tatt.

Det finnes ingen fasit på hvordan et vekstpanel bør settes opp, men noen enkle prinsipper kan bidra til å sette retning og øke sjansen for å lykkes. Likevel handler det ofte mer om å teste, lære og justere slik at selskaper finner en modell som fungerer for seg. Det viktigste er å komme i gang, etablere strukturer for styring og være villig til å gjøre justeringer underveis.

Hvordan kan Sprint bidra?

Etablere vekstpanel

Sette opp strukturer for oppfølging av innovasjonsporteføljer basert på suksessfaktorer og selskapets egenart.

Utvikle eksisterende vektpanel

Evaluere og videreutvikle nåværende porteføljestyring.

Delta som ekstern representant i vekstpanel

Evaluere og utfordre pågående innovasjonsinitiativer som ekstern deltager i vekstpanel.

Ønsker du å høre mer om hvordan vi i Sprint hjelper selskaper med å etablere og videreutvikle vekstpaneler? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat! Du kan også lese mer om hvordan vi jobber med innovasjon her!