Fase 4: Prototyping og testing

Det aller viktigste vi gjør i denne fasen er å sikre at idéen vi skal teste er tilknyttet et problem som er verdt å løse. For å sikre dette er det to ting vi må ha fokus på: verifisere at problemet faktisk eksisterer for kundene, og at de er villige til å bruke og betale for løsningen. I denne fasen vil vi også skissere en enkel minimumsløsning for idéen og identifisere tidlige brukere og marked, men dette kommer i andre rekke etter at faktisk problem og betalingsvillighet er avdekket. Grunnen til at vi gjør det i denne rekkefølgen er for å ta minst mulig risiko og få raskest mulig svar på våre kritiske hypoteser.

I idévalideringsfasen brukte vi et idécanvas for å strukturere informasjon og identifisere hypoteser tilknyttet idéen om «Tilpassede energiplaner». Hypotesene, eller antagelsene, i canvaset er åpne spørsmålstegn, og vi har ikke validert i hvilken grad disse stemmer med virkeligheten. Er problemet og behovet likt som det vi fant ut innledningsvis? Er det en annen målgruppe som viser mer interesse enn først antatt? Vi gjennomfører tester for å få fakta på bordet og validere informasjonen vi har knyttet til idéen.

Vi har flere testmetoder vi kan bruke for å validere eller forkaste kritiske hypoteser. Ofte er problem- og løsningsintervjuer med potensielle kunder den aller beste måten å teste tidlige antagelser. Ofte kan det potensielle kunder sier i et intervju skille seg fra faktiske handlinger, og derfor kan observasjoner av målgruppen også være en nyttig tilnærming for å identifisere faktiske behov og atferd.

Digitale eksperimenter er noe vi i Sprint liker å benytte oss av, da det ofte gir raske og gode svar. Mot privatkunder er utvalget av verktøy for digitale eksperimenter bredt. Er idéen rettet mot bedriftskunder vil primærfokus være å benytte verktøy som kan hjelpe oss å treffe beslutningstakere og representanter i målgruppen som kan gi reelle indikasjoner på interesse.

Vi tyr ofte til Meta-tjenester (Instagram og Facebook) for å eksempelvis A/B teste ulike prispunkt ut mot ulike privatkundegrupper, som også gir innsikt om atferd. Det er fullt mulig å anvende disse plattformene også for idéer rettet mot bedriftsmarkedet, men må da gjøres målrettet mot eksempelvis forum eller grupper knyttet til målgruppen av selskap man ønsker å treffe. Typeform er et verktøy vi liker bruke for å sende ut spørreundersøkelser til representanter i målgruppen, og Wix er et effektivt verktøy for å få opp enkle landingssider for å teste verdiforslag og interesse. Vi kan også sette opp enkle protyper til butikker i Shopify, eller eksperimentere med nyhetsbrev til målgruppen gjennom call to action knapper og signups i Hubspot.

Håpet når man starter arbeidet med å validere eller forkaste hypoteser er at man klarer å snu alle spørsmålstegn til grønne checkmarks. Noen ganger, ofte flere ganger enn motsatt, må vi avkrefte kritiske hypoteser, som er en del av gangen i denne prosessen.

Ofte ser man at løsningen ikke traff målgruppen som forventet. Heldigvis har man ikke brukt tid på produkt,- eller tjenesteutvikling, og det er ikke et mål i seg selv å få alle elementer av canvaset grønne. Det er derfor vi anbefaler å utforske flere ideer i parallell, slik at vi øker sjansen for å finne en idé som er verdt å satse på.

Læringen fra eksperimentene kan også gjøre at man ender opp med å justere idéen. For eksempel har man tilknyttet testingen av «Tilpassede energiplaner» avdekket at bedriftene i tillegg til energisparing i perioder med høy trafikk, også har et stort behov for hjelp til hvordan fordele kundetrafikken optimalt. Da kan man følge prinsippet om å pivotere, og justere idéen utifra interessant innsikt man har avdekket i prosessen og teste videre med denne læringen som utgangspunkt.

Eksperimentering er altså en måte der vi kan redusere risiko tilknyttet hver idé. Det betyr at for hvert eksperiment blir vi mer og mer sikker på om idéen kan fly eller ikke, og — minst like viktig — vi kan enkelt justere elementer ved idéen basert på læringen vi får. Idéene som ender opp med grønne markeringer i canvaset skal vi bygge for å teste videre i neste fase.

Fase 5: Markedstest

Når vi går inn i denne fasen tar vi altså med oss et sett med validerte hypoteser rundt kundens behov og betalingsvilje. Basert på det forsøker vi å utvikle den enkleste versjonen av et produkt eller en tjeneste som vi kan bygge og lansere i markedet, vårt minimumsprodukt (MVP). Målet er å få testet og få tilbakemeldinger på selve produktet eller tjenesten i en reell setting, for å finne ut av om forretningsmodellen vår fungerer i liten skala.

Et helt sentralt poeng her er at MVPen ikke skal være en fullkommen versjon av produktet eller tjenesten. For å gi et inntrykk av hvor enkel og ufullkommen MVPen faktisk bør være har Reid Hoffmann, grunnleggeren av LinkedIn, et godt sitat: «If you are not embarrassed by the first version of your product, you’ve launched too late”.

Det finnes flere ulike tilnærminger til pilotering, som vist i figuren under. Fellesnevner for tilnærmingene er at de krever minimalt med koding og utviklingsressurser.

La oss si vi hadde funnet verdifull læring, justert og validert hypotesene knyttet til «Tilpassede energiplaner» og idéen ble moden for piloteringsfasen. Hvilken tilnærming til markedstester kunne vi hatt tilknyttet denne idéen for å avdekke hvordan tjenesten blir mottatt i markedet?

• Siden vi prøver å nå en bestemt gruppe selskap og representanter, kan røyktester mot et større utvalg fort bli skudd i det blinde. Å igangsette en Concierge / Wizard of Oz pilot med utvalgte pilotkunder kan gi langt mer innsikt for en slik type idé. Her kunne man med et lite utvalg av bedriftskunder manuelt gjort kartleggingsarbeidet av strømforbruk, og så manuelt slått av eller justert installasjoner for å kunne måle effekten det hadde på forbruket. På denne måten kan man teste verdiforslaget i en reell kontekst uten å skrive en eneste linje kode.

De ulike alternativene brukes ofte gjerne i kombinasjon utifra behov. Det viktigste er å validere produktet eller tjenesten på potensielle kunder i en virkelighetsnær kontekst på minst mulig ressurskrevende måte.

I denne artikkelserien har vi dekket de mest essensielle fasene for å komme i gang med innovasjonsarbeidet, og illustrert hvordan innovasjonsprosessen kan se ut gjennom et eksempelcase vi har hatt sammen med våre kunder. Så hva skjer når man har jobbet systematisk og har tilstrekkelig bevis på at idéen løser et reelt behov, og er moden for siste fase, Skalering? Da går vi over fra å fokusere på validering til å fokusere på vekst. For å lykkes med vekst av et produkt eller tjeneste mener vi at man bør fokusere på fire komponenter; strategi, arbeid, kundeinnsikt og mennesker. Les mer om disse komponentene og hvordan skalere vekstinitiativer og sikre vedvarende vekst i denne artikkelen.

Har du spørsmål til artikkelserien eller er interessert i hvordan komme i gang med innovasjonsinitiativer? Vi tar gjerne en uforpliktende innovasjonsprat.