Sprint har tatt en prat med gründer og daglig leder, Henrik Hojem, for å få et innblikk i hvordan et nytenkende selskap gjennom sin delingsmodell retter søkelyset på bærekraft og sirkulærøkonomi. Med over 20 års erfaring fra tekstil- og retailbransjen forteller Hojem med et brennende engasjement om reisen til Parkdressen. Han deler også tips til hvordan dagens selskaper bør tenke når man går fra lineære til sirkulære forretningsmodeller.

Stilling: Gründer og daglig leder

Bakgrunn: Fra flere selskaper i tekstil- og retailbransjen, blant annet Tiger of Sweden, Filippa K og Samsøe Samsøe.

Hvordan startet reisen med Parkdressen?

Ideen om Parkdressen startet i 2015 da jeg jobbet for Filippa K. Gjennom en innovasjonsprosess kalt ‘Tekstilfloken’ kom idéen om å leie ut parkdresser til barn. På arbeidsgruppen var det blant annet en fra Helly Hansen og meg selv, og med våre felles erfaringer ble tanken om parkdress-utleie født. Jeg forstod tidlig at denne reisen ville by på en “bumpy road”, og det var derfor viktig å ha en tydelig visjon for hvorfor vi faktisk gjør dette. Vår visjon for Parkdressen er ikke å endre forbruksvaner, men å skape gode forbruksvaner for fremtidige generasjoner — man må ikke eie alt man har behov for i en kortere periode.

I tillegg til at vi skaper bærekraftige forbruksvaner med Parkdressen, er vi også med på å utjevne sosiale forskjeller i barnehagen. Det å tilby parkdresser av høy kvalitet til en lav månedlig kostnad, gjør det mulig for flere småbarnsfamilier å utstyre barna sine med gode og varme klær, og å kunne bytte størrelse underveis uten ekstra kostnader. Dette er noe jeg ser på som en bonus med Parkdressen!

En lineær forretningsmodell er ansett som det tradisjonelle. Hvordan har dere gått frem i utviklingen av en sirkulær forretningsmodell?

Det første vi fokuserte på var å sette en pris som gjør det mulig for alle familier å benytte seg av Parkdressen sitt tilbud. Vi fant ut at 99 kroner i måneden er de fleste familier komfortable med å bruke på ulike tjenester uten at det påvirker økonomien i for stor grad.

Det neste vi opplevde som viktig, var at vi måtte designe og produsere dressene slik at de skal være slitesterke, enkle å reparere og mulig å resirkulere etter endt livsløp. Hver gang vi får inn dresser til reparasjon vurderer vi hvordan de har blitt slitt og undersøker om det er mulig å endre designet til neste produksjon for å redusere sannsynligheten for lignende skader i fremtiden. Slike tiltak gjør at Parkdressen er godt rustet frem mot 2025, når EU innfører et regelverk som krever at tekstilbedrifter har system for reparasjon og gjenvinning.

Hva tror dere dagens konsumenter verdsetter med deres produkt?

Undersøkelser vi har gjennomført hos kunder har fortalt oss at 9 av 10 er fornøyde med selve dressen, men også tjenesten og muligheten til å bytte størrelse underveis i sesongen. Vår sirkulære forretningsmodell gjør det mulig å produsere et produkt med topp kvalitet til en lav markedspris. Parkdressen er det eneste selskapet i Norge som lager parkdresser utelukkende for utleie, og ikke for salg. Dette gir oss spillerom til å velge materialer med høyere kvalitet for å få et slitesterkt produkt som er skreddersydd til et variert norsk klima. Leier man ut et produkt som er laget for salg vil man ikke kunne sikre den samme kvaliteten til lave utleiepriser. Dette er noe vi tror kunden verdsetter med våre produkter — høy kvalitet til lav pris.

I tillegg til kvalitet tror vi kunden verdsetter bærekraftsaspektet ved driften vår. Vi kan redusere mengden parkdresser og frakt siden vi har et lag inne i dressen som kan tas inn og ut ved ulike sesonger og værtyper. Kunden trenger derfor kun én dress som kan justeres etter sesong, og dermed bruke samme produkt hele året. Vi pleier å si at vi leier ut tre parkdresser i ett produkt. Gjennom denne lag-på-lag-modellen holdes barna varme og tørre hele året.

Parkdressen har endret sin profil fra å være et B2C-selskap til å fokusere på B2B-markedet. Kan du fortelle litt om denne endringen?

Som utleietjeneste av parkdresser til barn var det naturlig for oss å etablere selskapet som B2C-aktør rettet mot en attraktiv målgruppe i barnefamilier. Vi merket tidlig utfordringer ved markedsadopsjon, da vi i starten prøvde å vokse gjennom markedsføring på internett og et helt nytt produkt som utfordret dagens konsumenters kjøpsatferd.

Vi hadde tidlig en teori om at hvis alle barna i en barnehage fikk tilgang på like parkdresser, ville dette kunne virke sosialt utjevnende for småbarnsfamiliene. I forbindelse med Oslo europeisk miljøhovedstad 2019 søkte vi på midler til å kunne utføre et slikt ‘eksperiment’. Vi fikk tilslag på midlene fra Oslo kommune, og utstyrte alle barna i en barnehage med et parkdress-abonnement. Dermed fikk vi både testet og bekreftet teoriene våre, og vi mottok gode tilbakemeldinger fra foreldrene som syns både produktet var bra, men også den positive effekten med like dresser uavhengig av familienes økonomi.

Dermed endret vi fokus og så muligheter for å gjøre tilsvarende samarbeid med lokale bedrifter som vi hadde gjort med Oslo kommune. Vi kontaktet Rema 1000 sentralt og ble koblet til en rekke kjøpmenn som var villig til å støtte lokalsamfunnet og barnehager med produkter fra Parkdressen. Det endte med at vi fikk solgt 500 parkdress-abonnementer gjennom dette initiativet. I tillegg fikk vi tilbakemeldinger på at 9 av 10 småbarnsfamilier opplevde at relasjonen til Rema 1000-kjøpmannen var blitt styrket og de var takknemlig for at kjøpmannen hadde hjulpet dem med å begrense tekstilforbruket til barna. Som en bonus, svarte 9,4% at de hadde begynt å handle hos sin lokale Rema-kjøpmann etter at de mottok disse kostnadsfrie parkdress-abonnementene.

Gjennom våre B2B-avtaler ser vi store muligheter til å vokse og øke markedsadopsjonen til våre produkter, som senere vil stå på egne bein gjennom sterkere merkevarekjennskap. Parkdressen ønsker å hjelpe både barnefamilier og bedrifter til å ta mer bærekraftige valg.

Hva er dine topp tre råd for å lykkes med en bærekraftig forretningsmodell?

Finn ut hvorfor man gjør det man gjør, og tenk gjennom hvor godt motivasjonen er forankret: Gjennom en sterk indre motivasjon til å endre til det bedre er det større sannsynlighet for at dere vil lykkes med idéen, og samtidig etablere dere som en tillitsfull og fremoverlent aktør. Mitt tips er derfor å tenke godt gjennom hvorfor man ønsker å gjøre det man gjør, hvordan man skal gjøre det og hva resultatet skal være. I tillegg bør man være åpen for å endre kurs flere ganger underveis. Innovasjon skjer sjeldent innenfor kjente rammer.

Mitt andre råd knytter seg til tålmodighet og stå-på-vilje: Vi tenker at det alltid er mulig å lage en bedre parkdress, så reisen med kontinuerlig forbedringer blir aldri ferdig. I mer tradisjonelle forretningsmodeller kan man ofte være bundet av etablerte prosesser og tidsfrister, gjerne knyttet opp mot f.eks et årlig budsjett. Men har man feilet om det tok 14 måneder å lykkes med og implementere et nytt initiativ, og ikke 12 måneder slik budsjett tilsvarte? Bærekraftige initiativer tar ofte lengre tid å implementere, hvor resultatene ofte ses etter flere år.

Mitt siste råd går på evnen til å verdsette konkurranse: Jo flere aktører på markedet, jo bedre blir bærekraftsløsningene. Det er for mange barn i norske barnehager til at Parkdressen skal kunne nå alle den kommende sesongen. Det er bra at flere aktører gjør det samme og starter reisen med å endre fra en lineær forretningsmodell til en mer sirkulær modell. Vi behøver at flere melder seg på, og det gjør også andre bransjer som møter utfordringer med bærekraftige løsninger.

Ønsker du å vite mer om Parkdressen eller å leie en parkdress? Sjekk ut Parkdressens nettside her.

Ønsker du å diskutere hvordan du kan utvikle din forretningsmodell for å oppnå bærekraftig vekst? Ta kontakt med vår leder for strategi i Sprint.