Hva er egentlig en MVP, og hvorfor skal du bry deg om det?

Om du stikker innom Sprint-kontoret med penn og papir en vanlig onsdag kan du være sikker på at begrepet “MVP” kan krysses av på bingoblokka. Betyr det at dette bare er enda et konsulentuttrykk som ingen egentlig forstår hva betyr? Eller er det et verktøy verdt å merke seg? Jeg mener det siste, og i denne artikkelen skal jeg prøve å forklare hvorfor og hvordan MVP-en kan bli din nye bestevenn.

Konseptet ble introdusert i boken “The Lean Startup” av Eric Ries, som på mange måter har blitt en veiviser innenfor entreprenørskap og forretningsutvikling. I boken gjør Ries et poeng ut av at produkter og tjenester ikke trenger å være komplette og ferdigutviklede når de gjøres tilgjengelig for kunden. Tradisjonelt sett har både store og små selskaper brukt mengder av tid og ressurser på å utvikle produkter med komplisert funksjonalitet, vakkert design og perfekte back-end systemer, før de egentlig vet hva kunden ønsker seg. Ofte skapes disse produktene og tjenestene foran skjermen på kontoret, heller enn i møte med kundene som faktisk kommer til å benytte seg av det selskapet ønsker å skape. Med en slik fremgangsmåte er det ingen tvil om at vi som produkt- og forretningsutviklere må gjøre mange antagelser om hvilke behov og ønsker kunden faktisk har, og rett og slett håpe på at produktet treffer på disse behovene. Heller enn å gjette, hvorfor lar vi ikke kunden hjelpe oss å få svar på spørsmålene vi sitter med?

I bunn og grunn er det kundene selv som vet best hvilken funksjonalitet de ønsker seg i appen du utvikler, eller hvilke valgmuligheter de ønsker å ha på menyen i en skjønnhetssalong. Likevel kan det være vanskelig å komme med en reell tilbakemelding uten å ha et håndfast produkt eller en faktisk tjeneste å forholde seg til. Derfor er det forståelig at mange selskaper venter i spenning på responsen fra markedet den dagen de skal lansere tjenesten for første gang. Innfallsvinkelen til Eric Ries er likevel at du ikke trenger å vente til du har et fullverdig, polert produkt. Det du trenger er nemlig en versjon av dette produktet som tillater mest mulig læring om kundene til lavest mulig investering. Det er her MVP-en kommer inn i bildet. Med en MVP kan du få reelle svar på antagelsene dine direkte fra kunden, slik at du kan forbedre produktet ditt deretter. På denne måten får du validert læring på veien mot et ferdig produkt, og etter noen runder med justeringer vil du forhåpentligvis sitte igjen med noe som treffer midt i blinken på det kunden faktisk ønsker seg.

Hvordan?

En MVP kan være alt fra en enkel prototype eller en skisse på et ark, til en nettside eller en simulering av tjenesten du ønsker å levere. Det aller viktigste er at vi på en effektiv måte klarer å formidle verdiforslaget, og at vi legger til rette for å lære mest mulig av kundene ved lavest mulig investering. La oss se nærmere på noen eksempler.

Fake it till you make it

Wizard of oz and the Concierge MVP

Da oda.no skulle lage dagligvarebutikk på nett begynte de ikke med et knirkefritt lagersystem, et enormt vareutvalg og levering på døren til hele stor-Oslo. De begynte med et lite varutvalg som ble solgt på kommisjon på et utsalg i garasjebygget til Aker Solutions (les mer om hvordan Kolonial.no jobber med innovasjon i intervjuet med Jon Kåre her). Når etterspørselen var der kunne de lagerføre varene, og vite at dette var noe kundene faktisk ville ha. En MVP kan med andre ord fungere like godt for å teste et tjenestetilbud som et fysisk produkt. To velkjente eksempler på slike MVP-er er concierge MVP og the wizard of oz. Her handler det om å identifisere hvordan vi kan tilby tjenesten vår til kunden uten å måtte investere unødvendig tid på å utvikle en automatisert og perfeksjonert prosess. Dette handler gjerne om å tilby den faktiske tjenesten til kundene ved å gjennomføre de nødvendige stegene manuelt.

I en typisk “Wizard of oz”-MVP er hensikten å levere en tjeneste som for kunden oppleves ferdigutviklet og helautomatisert, men som i realiteten håndteres manuelt. Et godt eksempel på dette er måten Zappos og Nick Swinmurn testet etterspørselen etter å kjøpe sko på nett. På den tilsynelatende automatiserte nettbutikken Zappos lastet Swinmurn opp bilder han selv hadde tatt av utvalget i skobutikkene i nærheten. Så fort en kunde la inn en ordre løp han ut for å kjøpe skoparet, og sendte det i posten til kunden. På denne måten kunne Zappos få direkte respons fra reelle kunder, uten å investere i et stort vareutvalg, lagerplass og et automatisert ordresystem.

I en typisk concierge MVP handler det også om å finne en god måte å levere tjenesten med lavest mulig investering, men her er det synlig for kunden at de ulike stegene gjennomføres manuelt. Her handler det om å bruke eksperimentet til å komme tett på kunden for å lære mest mulig om hvilke justeringer som kan forbedre tilbudet. Et godt eksempel på dette er da FJONG skulle sette i gang sin abonnementstjeneste for hverdagsklær. I et tidligere intervju med FJONG, fortalte Ioana Arghir at teamet hver måned ringte kunden for å høre hvilke plagg de ønsket å få tilsendt ved neste levering. Den ansatte bestilte så ett og ett plagg manuelt på nettsiden før de ble tatt ut av lager, pakket og klargjort til kunden. På denne måten kunne FJONG lære hvilke ønsker kundene hadde i en abonnementstjeneste før de satte i gang med en omfattende utviklingsprosess.

Selg skinnet før bjørnen er skutt

Landingssider og crowd funding

Mye av læringen fra en MVP handler om å forstå om vi har har klart å lage et konsept eller en forretningsmodell som folk faktisk vil ha. Vi har nå identifisert at et faktisk kundebehov ligger til grunn, men det gjenstår å bevise at vår løsning er den rette.Vi må demonstrere at forretningsmodellen vår fungerer i liten skala, og at det eksisterer et marked for løsningen vi utvikler. To eksempler på klassiske MVP-er som kan gi oss svar på dette er landingssider og crowd funding.

En enkel, rimelig og overraskende effektiv MVP kan være noe så enkelt som å publisere informasjon om produktet du ønsker å selge på en nettside, og se om noen melder interesse for det. Tanken er å bruke landingssiden til å beskrive verdien du kan tilby kunden med produktet ditt (som du ennå ikke har laget), for så å observere om kundene biter på. Klarer du å få noen til å legge igjen e-postadressen sin, eller sette av en halvtime til en telefonsamtale? Noen vil kanskje kalle det å selge skinnet før bjørnen er skutt, men om kunden ikke er villig til å gi deg e-postadressen sin for produktet du ønsker å selge, er det kanskje et tegn på at vi må tilbake til tegnebrettet. På et innovasjonsprosjekt jeg jobbet med tidligere i vår brukte vi nettopp denne metoden. Vi annonserte en enkel landingsside med Google-annonser, observerte trafikken på siden, og sjekket hvor mange som ønsket å bli kontaktet for mer informasjon om produktet. På to uker hadde vi samlet inn store datamengder, fått en mye bedre forståelse av interessen for produktet vårt og fått opp en long-list med ivrige pilotkunder.

Crowd funding er en annen god måte å få direkte respons fra markedet på. Dette kan ligne noe på en landingsside som beskriver produktet, men her er hensikten at interesserte kunder kan forhåndsbestille og betale for produktet ditt. Ofte setter gründeren en grense for hvor mye penger de må ha samlet inn for at prosjektet faktisk skal realiseres, og gir kunden trygghet i at de får pengene tilbake dersom målet ikke blir nådd. Om kunden ønsker seg produktet ditt nok, vil de kanskje legge igjen en slant for å sikre at det settes i produksjon. Det vil jeg kalle en rimelig god bekreftelse på at du er på riktig vei med produktet du ønsker å lage.

Ting å huske på

En MVP kan være en enkel måte å teste hvorvidt du har funnet et problem som er verdt å løse, og samtidig få svar på de mest kritiske hypotesene du har om hvordan dette problemet kan løses. Ved å lage en MVP kan du redusere risiko og unngå å bruke tid og penger på unødvendig funksjonalitet. Likevel finnes det noen fallgruver som er viktige å huske på. En vanlig misforståelse er nemlig at MVP-en egentlig bare er en mini-lansering av produktet du ønsker å tilby, heller enn et verktøy på veien mot en bekreftelse eller avkreftelse av de mest kritiske hypotesene dine. Om tanken er at MVP-en må poleres for at selskapet skal ønske å lansere den vil det kanskje ende opp med å bli en unødvendig komplisert test. Derfor er det viktig å ha i bakhodet at du ønsker mest mulig læring til lavest mulig investering. Eller som Eric Ries sier om hva som ligger i M-en i MVP:

Kontakt oss dersom du vil høre mer om hvordan vi i Sprint jobber med innovasjon.