Det var fullt hus på Studio Spornes på Tyholmen da vår paneldebatt «Generativ AI som driver for innovasjon» skulle sparkes igang. Moderert av vår egen Anniken Fjelberg ble diskusjonen innledet med millionspørsmålet: «Kan innovasjon overlates til generativ AI alene, og hva betyr dette for fremtidens selskaper?»Dette skulle et sammensatt ekspertpanel svare på, bestående av Inga Strümke, Bernt Reitan Jenssen fra Ruter, Sven Størmer Thaulow fra Schibsted, Eirik Gulbrandsen fra Datatilsynet og vår egen Mathilde Fiksdahl. Med fullt hus og et energisk panel ble det en forfriskende paneldebatt, der både krevende spørsmål, latter og gode refleksjoner preget rommet. Her er våre tre hovedrefleksjoner fra debatten:

1. De store selskapene er i gang, men det krever langsiktig forpliktelse

Flere i publikum lurte på hvordan de store næringslivsaktørene stiller seg til generativ AI. Bernt fra Ruter og Sven fra Schibsted startet debatten med å dele innsikt fra sine AI-prosjekter, og lærdommer som er oppnådd på veien. Ruter kunne fortelle om sin «RuterGPT», mens Schibsted på sin side beskrev hvordan de har vært med å utvikle NorLLM, en norsk språkmodell som skal utforske spesifikke oppgaver vi har i Norge, i samarbeid med NorwAI. Schibsted har også brukt generativ AI inn i sine forretningsområder, blant annet til å teste hvordan bruke AI til å oppdage forfalskning på Finn.no.

Panelet var tydelig på at før gevinstene kan realiseres, må det legges til rette for at teknologien tas i bruk. Opplæring av ansatte, kompetanseheving av ledere, og generelt engasjement rundt AI under eget tak ble beskrevet som et langsiktig og krevende arbeid, men en forutsetning for at organisasjonen som en helhet skal dra nytte av effektivitetsgevinstene teknologien kan gi. Effekter oppstår også utenfor selskapets vegger. Det ble tydelig at i en norsk sammenheng opplever selskap som Ruter og Schibsted, som tar ansvar for å utforske den nye teknologien og danne seg erfaringer, at de baner vei for at også flere norske selskap vil eksperimentere med AI-løsninger og hente ut potensiale for egen virksomhet.

2. Ansvarlig bruk er et premiss, men ikke et hinder for eksperimentering

Et særlig engasjerende diskusjonstema ble ansvarlig bruk av generativ AI, og balansen mellom innovasjon og økende krav til personvern. Gode veiledere og bistand i å lese standarder for personvern ble av Inga trukket frem som en nøkkel for å møte økende personvernkrav, noe Datatilsynet i dag tilbyr gjennom sitt sandkasseprosjekt. Prosjektet har som formål å være en trygg havn for testing, og bidra til å senke fallhøyden og risikoen forbundet med utvikling av AI-løsninger. Tilsynet utvikler også kurs, eksempelvis «Kurs i personvern for innovatører», et gratis lynkurs på 20-30 minutter rettet mot innovasjonsprosjekter.

For Schibsted var det viktigst å komme i gang med å teste generativ AI uten sensitive data, for å tidlig eksperimentere og oppnå læring. De fant tidlig delene av selskapene der det ikke var sensitivt å ta teknologien i bruk, noe som også synliggjorde tidlige gevinster. Dette er en tilnærming vi kjenner godt til i Sprint: å starte med lav risiko, oppnå tidlige resultater, og bruke dette som utgangspunkt for videre arbeid og utvikling av retningslinjer. Mathilde fra Sprint delte blant annet hvordan generativ AI allerede har blitt en god «kollega» i våre prosjekter og at teknologien bidrar til å øke både kreativitet og effektivitet i arbeidshverdagen.

3. Fremtiden til GenAI medfører både skepsis og entusiasme, sett med norske øyne

De lærde i panelet strides om fremtiden til generativ AI, som på sett og vis reflekterer et relativt vanlig skille mellom skeptikere og entusiaster på temaet. Står vi midt i en revolusjon, eller er denne nye bølgen kun med på å effektivisere? Er norske selskaper i det hele tatt store nok til å spille en rolle i AI-kappløpet? Bør vi ha overtenning eller undertenning på generativ AI?

På ene siden var Ingas perspektiver klare: foreløpig er generativ AI i stor grad underholdning, og norsk næringsliv overvurderer mulighetene teknologien vil bringe. På andre siden ble det tydelig at Norge har høy tillit og stort potensial for gevinster, men at med en stor andel SMBer som næringsliv og treg adopsjonsgrad risikerer vi å bli for små i den internasjonale utviklingen. Det gjenstår derfor å se om norske virksomheter klarer å tilegne seg kunnskapen og ressursene som kreves for at AI skal få en revolusjonerende effekt, og om det er mulig for landet å ta en større posisjon i den større utviklingen innen AI. Konklusjonen etter endt debatt er at vi må bruke tid og innsats for å bli kjent med teknologien, og tørre å prøve - og så vil effektene i et større perspektiv komme etter hvert.

Nysgjerrig på hva Sprints tilnærming til generativ AI er, eller ønsker du mer inspirasjon på temaet? Les mer om vårt faginnhold på generativ AI her.

Arendalsuka 2024 har vært en stor suksess for oss, og vi takker alle vi har møtt på kaffeprater, debatter, presentasjoner eller over et glass øl. Vi tar med oss nye perspektiver og inspirasjon, og ser frem til å bygge videre på dialogen og samarbeidene som er blitt startet her. Følg med for del 2 av tilbakeblikket fra Arendalsuka der vi tar for oss mobilitet, overskuddsmasser og elefanter i rommet!