Hold deg oppdatert på retail & FMCG ved å melde deg på nyhetsbrevet vårt her↗

Hva skjer med fisken?

Norge er en fiskerinasjon, og sjømat er en av våre viktigste næringer. Likevel går fiskekonsumet blant nordmenn nedover – til tross for at de fleste sier de vil spise mer fisk enn de faktisk gjør. (Kilde: Norges Sjømatråd.)

For å være helt ærlige synes vi det har skjedd lite spennende produktutvikling i fiskehyllene de siste årene. De fleste nyhetene retter seg mot barnefamilier og handler stort sett om nye varianter av fiskegrateng, fiskepinner og fiskekaker.

Derfor har vi tatt frem kikkerten og sett over dammen for inspirasjon. Her er tre fisketrender vi har lagt spesielt merke til:

• Proteinbar + fisk = tørrfisk 2.0: Proteinbarer har hatt en voldsom vekst de siste årene, og en fiskebasert variant er kanskje en naturlig videreutvikling? Da en av nyhetsbrevets forfattere nylig besøkte New York, la hun merke til et overraskende stort utvalg av fiskeproteinbarer. Tørrfisk 2.0 er i ferd med å bli en realitet, men foreløpig har vi sett lite til dette i norske butikkhyller.
• Fiskekit: I USA har fisk funnet veien inn i snacking-kategorien, med små, proteinrike måltider perfekte for en rask lunsj eller mellommåltid. En av de mest spennende variantene er fiskekit – ferdigkuttede fiskebiter med dipper og crispy tilbehør, som en sjømatversjon av charcuteri-brettet, som lar deg snacke fisk både mens du er på farten eller foran TV-en en tirsdagskveld.
• Fancy fisk på boks: I amerikanske matbutikker finner du nå et bredt utvalg av eksklusiv fisk på boks. New York Times hadde rett før jul en kåring av den beste hermetiske fisken, og på TikTok er det flere som lager små, luksuriøse fiskebrett med hermetiske godsaker. Denne trenden har vi sett i flere år på de hippeste restaurantene i Oslo og både DN og Godt.no har skrevet om det, uten at det har tatt av i dagligvare. For folk flest forbindes nok hermetisk fisk med noe fedre spiser i jula.

Hvor er de nye norske fiskesuksessene?

Enten det er proteinbarer laget av sjømat, fiskekit eller luksuriøse fiskebokser, er det tydelig at fisk har potensial langt utover dagens fiskehyller. Folk vil spise mer fisk – men da må det være fristende, lett tilgjengelig og tilpasset moderne spisevaner.

Vi ser et enormt mulighetsrom for å gjøre fisk til noe mer enn bare en middagsingrediens. Spørsmålet er bare: Hvem griper sjansen først?

Fra hermetikk til hype: Hva kan vi lære av Fishwife?

Amerikanske Becca Millstein har klart å gjøre gull av gråstein. Hun tok et litt utdatert og kjedelig produkt, fisk på boks, og gjorde det til en av de hippeste merkevarene blant amerikanske millennials.

Mens hun studerte i Spania oppdaget hun hvor populært fisk på boks var, langt fra den litt trauste og gammeldagse matvaren hun kjente hjemmefra. Hun innså at potensialet var enormt, og bestemte seg i 2020 for å skape en moderne versjon tilpasset et amerikansk publikum. Noen år senere har Fishwife blitt en av de mest trendy merkevarene i USA. Hvordan klarte hun det? Her er fire grep andre kan lære av:

• Kult og unikt design: Se for deg dagens utvalg fisk på boks, kjedelig og litt utdatert, og ikke produkter du vil ta bilde av og legge ut på Instagram. Fishwife har gått motsatt vei og utviklet produkter med fresht og lekent design som skiller seg ut i butikkhyllene. Med sterke farger, retroillustrasjoner (inkludert toppløse havfruer), skaper de oppmerksomhet, både på Instagram og i butikk.
• Smarte samarbeid: "Collaboration is the life of this brand" har Becca uttalt, og hun mener det. Fishwife har samarbeidet med en rekke merkevarer for å nå nye forbrukere og skape buzz. Et av de mer uvventede eksemplene er med bryggeriet Talea, inspirert av den røkte smaken av Fishwifes produkter. Resultatet var en limitied edition øl, som kombinerte det freshe designet fra fiskeboksene med en uvventet smaksopplevelse. Andre samarbeid inkluderer IT-merkene Graza (olivenolje) og Fly By Jing (asiatiske sauser).
• Pop-up: I høst bygget Fishwife en pop-up-butikk i New York, inspirert av en klassisk portugisisk hermetikkbutikk. Målet var ikke å selge mest mulig fisk, men å skape en merkevareopplevelse folk ville snakke om, og ikke minst dele i sosiale medier. Det funket, for butikken ble en hit på Instagram, og sørget for at enda flere fikk øynene opp for Fishwife.
• Kokebok: Som en naturlig forlengelse av merkevaren lanserte Fishwife nylig sin egen kokebok, full av kreative oppskrifter som viser hvor allsidig fisk på boks kan være. Fra toasts med røkt ørret til pastaretter med sardiner til krydrede fiskedipper, tar boken utgangspunkt i Fishwifes produkter, men med en tilnærming som gjør det enkelt for folk å lage trendy retter, og endrer folks tilnærming til hermetisk sjømat.

Med en tydelig forståelse av hva som engasjerer målgruppen, har Fishwife klart det få andre har gjort: å få en ny generasjon til å omfavne hermetisk fisk. Kanskje er det på tide at noen gjør det samme her hjemme?

Kampen mot returer

Omtalt av Forbes som "The billion dollar nightmare" er det kanskje ingen nyhet eller overraskelse at returer er en av de største utfordringene retailere står overfor, særlig innen motebransjen. Samtidig sender kundene mer returer enn noen gang tidligere. I USA anslår retailere at 17 % av all handel ble returnert i 2024. Det er et stort og voksende problem, som krever strategisk planlegging og innovative løsninger for å balansere effektivitet og kundeopplevelse.

For å møte utfordringen har noen retailere til og med begynt å tilby "returnless refunds", som betyr at kundene får refusjon uten å måtte sende enkelte produkter tilbake. Aktører som Amazon, Walmart og Target har i flere år operert med dette for rimelige varer, som klær eller småelektronikk. For dyrere produkter som madrasser og møbler, har slike løsninger også vært vanlige, fordi det er (ironisk nok) mer økonomisk å tilby refusjon enn å håndtere returprosessen.

I tillegg til høye returhåndteringskostnader har følgende utfordringer (og bransjebegreper) rukket opp:

• Wardrobing: Kunder kjøper varer med hensikt å bruke varene midlertidig, men returnere etter bruk. Ler mer her
• Svindel og forfalskning: Kunder som bestiller og beholder varer, men returnerer lignende billigere varer som erstatning for originalen. Her har det til og med dukket opp Tik-Tokere som deler tips og triks for å hjelpe andre å gjøre det samme(!). Les mer her
• Bracketing: Kunder kjøper flere varianter av samme produkt for å øke sjansene for å finne noe som passer, vel vitende om at deler av handlekurven blir returnert. Les mer her
• Returmisbrukere eller serial-returners: Kunder som kjøper en haug med varer, prøver de hjemme, men beholder få deler eller ingenting av bestillingens innhold. Les mer her 

For å møte utfordringene ser vi flere trender som sannsynligvis vil prege retailbransjen fremover:

1. Endring i kjøps- og returbetingelser: Vi ser for oss at flere vil endre returbetingelser for å dekke kostnader og oppmuntre til mer bevisste kjøp. Motebutikker som Zara og H&M har gjort dette til en standardpraksis de siste årene. Svenske Softgoat tilbyr kunder tilgodelapper med høyere verdi enn refusjoner. Vi ser at gratis returer blir et gode forbeholdt lojale kunder, oftere knyttet til medlemskap i lojalitetsprogrammer eller høye kjøpsbeløp.
2. Forbedret produktinformasjon og størrelsesveiledning: Bedre produktinformasjon, innovative størrelsesveiledninger og teknologiske verktøy blir mer utbredt. Vi ser flere og flere investere i AI-drevne verktøy som gir kundene personlige anbefalinger basert på tidligere kjøp og kroppsmål. Flere nettbutikker adresserer bracketing, når kunder legger samme plagg i flere størrelser i handlekurven, ved å veilede dem til størrelsesguider eller tilby live-chat.
3. Effektivisering av returprosesser: Maskinlæring brukes til å forutsi hvilke produkter som sannsynligvis vil bli returnert, basert på historiske data og kundeadferd. I tillegg utvikles automatiserte systemer som robotpakkere og AI-drevne kameraer, som vil hjelpe med å redusere arbeidskostnader i returhåndteringen. Neon benytter algoritmer for å bestemme basert på sannsynlighet for videresalg.
4. Økt bevissthet hos kundene: Vi forventer at flere vil ta grep for å informere kundene om hvordan deres returvaner påvirker miljøet, og oppmuntre til mer ansvarlig atferd. For eksempel kan man opplyse om karbonavtrykket til returer ved check-out, noe som gir kundene et klarere bilde av konsekvensene ved retur. Kanskje vil vi se gamifisering basert på returpolicies, og belønning i form av lojalitetspoeng for ansvarlig shopping og straff for hyppige unødvendige returer?

Vil vi se mer personlig tilpassede regler, der for eksempel serial-returners, får strengere og dyrere returbetingelser? Vil butikker begynne å leie ut produkter som stadig blir returnert? Fremtiden vil vise, men vi følger spent med for å se om det dukker opp kreative og effektive løsninger for å takle problemet. Eller kanskje vi som forbrukerne bare må skjerpe oss?

Kompasset - Har du fått med deg dette?

Her deler vi inspirasjon til spennende podkaster, artikler, produkter eller konsepter du bør sjekke ut!

• Instacart er en fremoverlent aktør som henter og leverer dagligvarer. De utforsker og piloterer nye inntektsstrømmer, og satser nå på effektivisering med AI De har også pilotert og testet hvordan de kan ta en del av retail media-bølgen og andre inntektsstrømmer innen CPG.
• Lowe's lanserer nå verktøy som skal hjelpe forbrukere med å velge riktige produkter når de handler på nett ved hjelp av AI, for å bedre kjøpsopplevelsen.
• FOOD 2025, med årets tema "Norsk dagligvare, bedre enn sitt rykte" gikk av stabelen 13. mars, der vi i Sprint snakket om trender innen kundelojalitet og forretningsmodeller.

Ta kontakt

Vi håper at du likte dagens nyhetsbrev! Hvis du ikke abonnerer, kan du gjøre det ved å trykke på knappen nedenfor. Del også gjerne nyhetsbrevet med andre som er interesserte i temaet.

Hold deg oppdatert på retail & FMCG ved å melde deg på nyhetsbrevet vårt her↗