Er blockchain en “hype” eller er det en teknologi som er kommet for å bli?

Vi har stilt vår kollega og blockchain-ekspert, Espen Malmo, seks spørsmål om blockchain. Her svarer han blant annet på hva som er forskjellen mellom blockchain og kryptovaluta, og om blockchain bare er en “hype” eller noe som er kommet for bli.

Espen Malmo

1. Hva er egentlig blockchain?
I kjernen av blockchain-teknologien ligger konseptet om en åpen, distribuert “database” der alle partene i systemet til enhver tid sitter på samme informasjon. Teknologien gir store grupper mennesker som ikke kjenner hverandre muligheten til å skape tillit, og med den tilliten skape enighet seg imellom. Denne egenskapen gjør at man med blockchain kan lage tjenester som ellers ville krevd en sentral aktør eller en mellommann. Dette er fundamentalt og revolusjonerende.

2. Hva kan det egentlig brukes til?
Med blockchain-teknologien kan man lage desentraliserte varianter av tjenester vi allerede kjenner godt til, som f.eks. betalingssystemer, IT-infrastruktur som dataprosessering og lagring, eller tjenester for stemmegivning. Det er verdt å nevne at de fleste tjenester som foreslås implementert med blockchain-teknologi også kan bli implementert uten blockchain. Ved å bruke blockchain drar man imidlertid nytte av de desentrale blockchain-egenskapene som sensureringsresistens, åpen tilgang, digital sjeldenhet og robusthet.

3. Hva er forskjellen mellom blockchain og kryptovaluta?
Dette er et vanskelig spørsmål å svare på fordi det finnes mange forskjellige kryptovalutaer med ulike anvendelsesområder og formål. Krypto-asset er derfor et mer beskrivende ord enn kryptovaluta. Uten å dykke for dypt ned i teorien kan man forenklet si at blockchain er teknologien og krypto-asset er enheten som utveksles over en blockchain. Enheten kan som nevnt ha ulike funksjoner. I noen tilfeller som Bitcoin kan en krypto-asset sees på som en valuta eller et digitalt gull. I andre tilfeller kan det sees på som en enhet som gir tilgang til bruk av en tjeneste. For eksempel gir Ether tilgang til prosessering av desentraliserte applikasjoner på Ethereum-blockchain.

For å beskrive det litt tydeligere kan jeg ta Bitcoin som eksempel. I Bitcoin sitt tilfelle har man brukt blockchain-teknologien til å lage et system for å overførere verdier mellom to parter. Altså en form for betalingssystem. Visa og PayPal er liknende sentraliserte betalingssystemer. Kryptovalutaen “Bitcoin” er enheten som sendes mellom partene på blockchainen. Med Visa (+ en bank) kan du overføre norske kroner og annen tradisjonell valuta, mens på Bitcoin-blockchainen kan du overføre Bitcoins. Det er ikke mulig å overføre norske kroner, dollar eller annen tradisjonell valuta over Bitcoin-blockchainen. Om Bitcoin-blockchainen har egenskapene som skal til for å fungere som et godt betalingssystem for små og dagligdagse betalinger er et annet spørsmål. Det ser ikke sånn ut for øyeblikket.

4. Hva er de mest utbredte bruksområdene til nå?
Det mest utbredte bruksområdene er i dag uten tvil innen finans og spesielt i forbindelse med kapitalinnhenting til nye blockchain-startups. Denne formen for kapitalinnhenting har fått betegnelsen “ICO” (initial coin offering). I tillegg skjer det mye innen området vi kaller IT-infrastruktur, som distribuert fillagring og dataprosessering. Her er Filecoin og Ethereum eksempler. Anonym betaling er et annet anvendelsesområde. Her er Monero og Zcash eksempler.

5. Hvilke bransjer kan få størst nytte av teknologien?
Det er et veldig vanlig spørsmål som er vanskelig å svare på. Et mer passende spørsmål er hvilke bransjer som vil bli utfordret av blockchain-baserte tjenester. Da blockchain i hovedsak brukes til å fjerne behovet for “mellommenn” er bransjer som fasiliteter interaksjon og skaper tillit mellom mennesker særlig utsatt. Denne egenskapen med teknologien er grunnen til at vi ser de første anvendelsesområdene innen bank og finans. Det er nærliggende å tenke at revisjons- og advokatbransjen kan bli påvirket.

Generelt vil alltid teknologi enklest påvirke bransjer med høy grad av digitale produkter og tjenester, hvilket da også er tilfellet i forbindelse med blockchain. Online gambling og distribusjon av musikk er eksempler på slike bransjer.

6. Med tanke på alt som er skrevet om blockchain i det siste; er blockchain en “hype” eller er det en teknologi som er kommet for å bli?
Det er ikke tvil om at blockchain er inne i en stor hype. Spesielt hvis du måler hype etter verdsettelsen på kryptovalutaer. Verdsettelse er dog en veldig vanskelig øvelse og timing av markeder er en umulighet. Jeg tror gode prosjekter med sterk teknologi og gode team fortsatt har oppside i 2018, mens dårlige prosjekter i større og større grad vil bli avkledd når forståelsen rundt blockchain bedres.

Det begynner vel nesten å bli en floskel å si, men jeg mener bestemt at teknologien blockchain har kommet for å bli. Det jeg synes er utfordrende med utsagnet når det blir brukt av forstå-seg-påere i media er at det ennå ikke er en god nok forståelse rundt hvorfor blockchain-teknologien er så fundamentalt revolusjonerende. Blockchain handler i hovedsak ikke om å lage mer effektive eller raske varianter av systemer vi har i dag, men om å utnytte de demokratiserende og desentraliserte egenskapene blockchain-teknologien tilbyr.


Interessert i å høre mer om blockchain? Les vår populære artikkel på temaet; Hva er egentlig Blockchain?

Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker å høre mer.

Espen Malmo
Sivilingeniør fra NTNU og UCLA. Erfaring fra EY.

Espen Malmo

Seniorkonsulent