Hva er egentlig blockchain?

Av Henrik Langeland, Sprint Consulting.

Blockchain er et begrep som nevnes stadig oftere. Men hva er det egentlig, og hva betyr det for næringslivet?

Begrepet «blockchain» refererer til den underliggende teknologien som først så dagens lys da den virtuelle valutaen Bitcoin ble lansert i 2009. Blockchain har etter hvert fått stadig større spalteplass og assosieres med internettets barndom, revolusjon og disrupsjon. I motsetning til Bitcoin er blockchain-begrepet stuerent og selv verdens største finansinstitusjoner er komfortable med å snakke offentlig om at de eksperimenterer med teknologien. Under gir vi en introduksjon til hva blockchain er, dagens status og hvilke muligheter morgendagen kan bringe.

Blockchains

Hva er blockchain?

Bitcoin representerte noe nytt fordi det plutselig var mulig for to parter, som ikke nødvendigvis stoler på hverandre, å gjøre transaksjoner uten et behov for en tredjepart som verifiserer transaksjonen. Denne tredjeparten, vanligvis en bank, går god for at pengene som sendes faktisk finnes og ikke har blitt brukt tidligere. Med Bitcoin verifiseres i stedet transaksjonen av et dataprogram som er tilgjengelig for alle. Muligheten for å gjøre transaksjoner uten en tredjepart er kjernen i hvorfor blockchain-teknologien potensielt representerer noe revolusjonerende.

Transaksjoner uten en tredjepart er mulig på grunn av et gjennombrudd innenfor kryptografi og løsningen på et problem som har vært forsøkt løst i flere tiår. Løsningen er en blockchain og kan sees på som en distribuert database der alle nodene i nettverket til enhver tid sitter på den samme informasjonen. Det at den er distribuert betyr at det ikke er noen sentral enhet som kontrollerer systemet. Det går heller ikke an å endre informasjonen uten at flertallet av deltakerne i nettverket er enige om at en endring er i tråd med de pre-definerte reglene som gjelder for en transaksjon. En slik regel kan for eksempel være at man ikke kan sende et beløp X med mindre man har et beløp X (eller mer) på sin konto fra før. Det å overføre penger fra én person til en annen er imidlertid bare ett av en lang rekke potensielle bruksområder for denne teknologien og det er mange som jobber for å være først ute.

Blockchain

Hvem er involvert?

Teknologien er foreløpig i en tidlig og eksperimentell fase, derav assosiasjonen til internettets barndom. Det er flere aktører som kjemper om å ta posisjon, og utfallet av denne kampen er uvisst. Om vi ender opp med én dominerende standard eller om det vil være forskjellige versjoner av teknologien som eksisterer parallelt, til støtte for ulike formål, er vanskelig å si. Per dags dato er det særlig tre initiativ som er verdt å merke seg (i tillegg til Bitcoin):

  • Open source-initiativet Ethereum er en blockchain som har fått mye omtale den siste tiden. Visjonen for Ethereum er å fungere som en plattform for hvem som helst som ønsker å utvikle såkalte desentraliserte applikasjoner (DAPPs), en fellesbetegnelse på applikasjoner som benytter seg av en blockchain. Ethereum-plattformen designet for å være fleksibel og muliggjør implementering av langt mer komplekse regler enn ved enkle pengeoverføringer. På denne måten skal det potensielle området for anvendelse av teknologien maksimeres. Det har allerede vokst frem en lang rekke oppstartsselskaper som utvikler applikasjoner på denne plattformen. I tillegg danner den grunnlaget for tidenes største crowdfunding-prosjekt, The DAO.
  • 42 av verdens største banker har gått sammen om å lage en såkalt «consortium blockchain» i et prosjekt som kalles R3 CEV. Det utvikles en blockchain der det kreves godkjenning (derav consortium) for å delta i nettverket. Prosjektet kan være et steg i retning av å lage en felles plattform for alle banker. Nordiske deltagere i prosjektet inkluderer SEB, Nordea og DanskeBank.
  • IBM utvikler sammen med The Linux Foundation en blockchain under navnet Hyperledger, som nå er tilgjengelig i betaversjon gjennom IBMs Bluemix-plattform. De ser for seg et bredt spekter av applikasjonsområder for teknologien og ønsker å gjøre deres blockchain-teknologi lett tilgjengelig for etablerte selskaper levert som en «platform-as-a-service».

Hvor treffer det?

Som nevnt kan denne teknologien potensielt brukes til mye annet enn å sende penger til hverandre. Akkurat hvilke bruksområder som blir de største er noe tiden vil vise. Det var tross alt ikke mange som forutså hvor stort for eksempel Facebook skulle bli da TCP/IP-teknologien var i tidlig fase på 70-tallet. I følge analogien til internettets barndom er imidlertid potensialet stort. En indikator på hvilke områder som er mest aktuelle for anvendelse kan være eksisterende oppstartselskaper. NexusSquared har gjort en analyse av nesten 300 europeiske oppstartsselskaper som benytter seg av blockchain-teknologi. Analysen viser at de tre mest populære sektorene for bruk av blockchain-teknologi er finans, media og underholdning og handel.

  • Ca. halvparten av alle blockchain-oppstartsselskaper opererer innen finanssektoren. Det finnes en rekke mulige applikasjonsområder i denne sektoren hvor et eksempel er transaksjoner på tvers av landegrenser. Dette kan gå fra å ta dagevis og koste så mye som 10 % i gebyrer, til å gjøres umiddelbart og nesten gratis. Snapcard er et selskap som jobber med å gjøre noe med akkurat det.
  • Ettersom blockchain-teknologi er designet for å administrere digitale eiendeler er det, ikke overraskende, en rekke start-ups som sikter på media- og underholdningsbransjen. Ujo Music ønsker for eksempel å bruke blockchain-teknologi til å gjøre musikkbransjen mer transparent og gi artistene større kontroll over sine åndsverk. De vil blant annet gjøre det administrasjonsløst å være deleier i enkeltsanger. Hvis for eksempel artist A ønsker å lage en remix av sangen til artist B, kan artist B få en prosentandel av inntektene den nye sangen genererer.
  • Innenfor handel er det også en rekke mulig applikasjoner av blockchain-teknologi. Barrieren for såkalte maskin-til-maskin-betalinger vil reduseres drastisk og etter hvert som milliarder av nye enheter kobles til internett vil mulighetene bli stadig større. Slock er et eksempel på et selskap som vil kombinere blockchain og «internet of things» for å redusere behovet for tredjeparter i delingsøkonomien.

Blockchain2

Hvor lang tid det tar før blockchain-teknologien begynner å få en reell innvirkning på dagens økonomi er uvisst. Effekten vil utvilsomt avhenge av hvilken sektor man befinner seg i. Det er imidlertid liten tvil om at det er et nytt og potensielt kraftig verktøy som åpner for innovasjon innenfor en rekke bransjer. Spørsmålet man bør stille seg er hvilken tilnærming man skal ta til teknologien, om det er en trussel, eller en mulighet til skaffe seg konkurransefortrinn.


Sprint Consulting har lang og bred erfaring fra arbeid med digital forretningsutvikling og innovasjon. Ta gjerne kontakt for å diskutere hvordan digitalisering kan bidra til vekst og økt lønnsomhet i din virksomhet.

Les mer: ForretningsutviklingOrganisering av digital produktutviklingDigital helsesjekk og Bruk av Lean innovasjon ved utvikling av digitale tjenester.

Henrik Langeland
Sivilingeniør fra NTNU. Erfaring fra Arctic Brasil. Summer intern i Sprint i 2012.

Henrik Langeland

Manager
Preben Songe-Møller
Siviløkonom fra BI og Babson College. Erfaring fra Accenture og Ibistic.

Preben Songe-Møller

Partner