I artikkelen om sirkulære forretningsmodeller beskriver Malin Driveklepp delingsplattformer som én av fem sirkulære forretningsmodeller som gjør det mulig å forene bærekraft og lønnsomhet. For å få et ordentlig innblikk i delingsplattformer, har vi huket tak i en som kan mer enn de fleste om nettopp denne forretningsmodellen. Ioana Arghir er er Chief Scalability Officer i klesplattformen FJONG, og jobber hver dag med å gjøre det enkelt å leie klær, heller enn å eie dem. Vi har stilt Ioana et knippe spørsmål for å lære litt mer om FJONG, klesbransjen og hvordan delingsplattformen kan være en game-changer på veien mot en sirkulær økonomi.

Hvilke problemer ønsker FJONG å løse med delingsplattformen sin?

— Om vi skal ta det tilbake til starten, så kom ønsket fra to jenter, Sigrun og Marie, som merket at det var et problem å finne ut hva de skulle kle seg i på jobb. Du skal gjerne ha litt pene klær, det skal være variasjon, og det ender gjerne opp med å koste noen kroner. Samtidig merket de at deler av garderoben ikke ble brukt så veldig ofte. Med andre ord startet det hele med et grunnleggende kundeproblem, samtidig som det ble tydelig at dette problemet var en del av noe mye større. Hensynsløst forbruk og bruk-og-kast-mentaliteten er nærmest vanlig praksis, særlig i klesbransjen. Som et svar på dette fant Sigrun og Marie ut at vi faktisk kan få den variasjonen vi ønsker oss i garderoben vår, samtidig som vi kan gjøre noe bra for miljøet, og være bedre for brukerne. Slik ble plattformen vi i dag kjenner som FJONG født.

Med delingsplattform som forretningsmodell har dere vært avhengig av både utlånere og brukere for å gå rundt. Hvilke grep har dere gjort for å bygge plattformen til det den er blitt i dag?

— Mye har handlet om å teste smått og manuelt før vi har bygget stort. I starten var showroom’et inne i Maries leilighet, der vi hadde en notatblokk med bookinger, og det var det. Det var en ganske annen skala enn dagens showroom og kontorlokaler! Vi tester alle ideer i småskala først, og om vi ser at etterspørselen er der både fra utlånere og brukere, tenker vi at dette er verdt å bruke større ressurser på. Til og med piloteringen av abonnements-løsningen vår var veldig manuell, med én person som booket ting enkeltvis på plattformen. Etter at vi fikk respons på at dette var noe kundene våre ønsket, bestemte vi oss for at det var verdt å gå videre. Nå jobber vi med å utvikle mer automatiserte løsninger for hvordan abonnementsmodellen skal se ut.

I min rolle som ansvarlig for skalering ser jeg tydelig at det alltid er en avveining mellom å tenke produktutvikling og konvertering av brukere, og å være rustet til å håndtere logistikken bak. Vår tilnærming har alltid vært å teste ideene direkte på kundene, se om det er etterspørsel for dem og om de får “traction”, og deretter vurdere om det er verdt å gjøre noe med riggen bak.

Har dere merket forskjell på hvordan forbrukerne tenker rundt garderoben sin fra dere startet til nå?

— Å leie klær er ikke noe nytt, det gjorde man på 70- og 80-tallet også. Men siden har det kanskje blitt litt tabu. Derfor har vi brukt mye tid og ressurser på å utdanne kundene for å fjerne nettopp det stigmaet. Og nå er det blitt trendy å leie! I vår kundeundersøkelse spør vi om hovedårsaken til at folk bruker FJONG. Da svarer kundene i hovedsak to ting, (1) at det koster mindre ettersom du kan leie kjoler til 1/10 av prisen, og heller kun kjøpe de plaggene du ønsker å bruke mye og lenge. De sier også (2) at de ønsker å variere garderoben, men samtidig være mer bærekraftige forbrukere.

Det er kult å se at grunnen til at kundene våre bruker FJONG er en fin blanding av verdien vi skaper for kunden, og bærekraftsaspektet. At bærekraft er en viktig grunn til at de bruker vår tjeneste synes jeg er ganske fint. Da har vi gjort noe riktig, og det viser at folk har begynt å skjønne ting!

Hva ser dere på som deres rolle i overgangen til en sirkulær økonomi?

— I første omgang har vi klart å bygge en veldig sterk merkevare som viser at vi står for mer enn bare klær eller teknologi. Det er nok det som har bidratt til de 40 000 brukerne vi har i dag. Disse kjenner oss hovedsakelig som en aktør som leier ut fine kjoler til bryllupssesongen. Neste skift blir hvordan vi i større grad kan påvirke hverdagen til folk. Derfor jobber vi nå med å lansere en abonnementstjeneste for hverdagsklær.

FJONGs visjon er å være et globalt selskap som gjør deling til den nye måten å forbruke ting på. Plattformen er laget slik at den kan skaleres og bli til noe som er mye større, og som kan appliseres til mer enn bare klær. Kanskje det blir FJONG Bil, eller FJONG Sportsutstyr? Selv om klesbransjen er en stor forurenser, og det er nok å starte der, har vi ambisjoner om å gjøre enda mer.

Har du noen tanker om klesbransjen og hvordan denne bransjen kommer til å se ut fremover, og hvordan den kan utvikle seg?

— I alle fall noen ønsker! Jeg er en klesglad jente, og håper på at flere designere kommer til å teste kolleksjonene sine før de setter dem i produksjon. Forhåpentligvis blir det mer fokus på design, og særlig på at designet skal være godt gjennomtenkt slik at produktene varer lenger, eller kan modelleres i etterkant. Her kan plattformen vår spille en rolle. Kanskje kan designere teste sommerkolleksjonen sin hos FJONG? Da kan de innhente kundedata og observere kundens respons på materiale, passform og etterspørsel før de sender produktene til produksjon. På den måten kunne man kanskje unngått å lage mange av produktene som bare blir hengende i butikken, eller som senere blir solgt på salg. På den måten tror jeg vi både kan få bedre produkter, og samtidig gjøre flere av aktørene fornøyde! Jeg kan ikke se for meg noe annet enn at både miljøet og merkene nyter godt av å unngå å bruke penger på produksjon av klær som blir hengende i butikken.

Hva tror du blir den viktigste suksessfaktoren for FJONG for å lykkes med en sirkulær forretningsmodell?

— Jeg tror mye handler om å finne balansen mellom å høre på hva kunden vil ha, og å utdanne dem i tjenesten vi leverer. Vi må jo utvikle en tjeneste kunden faktisk trenger, men det er ikke alltid de er klar over hva de vil ha! I bunn og grunn handler det om å bruke ressursene sine på en god måte, og jobbe med å få kunden med på tankegangen om hvorfor bærekraft er viktig. Vi må vise dem hvorfor FJONG er bedre enn fast-fashion, eller til og med det å kjøpe et plagg fra et high-end sted. Vi kan tilby det samme verdiforslaget, men samtidig være et bærekraftig alternativ!

Det er nok mye som er viktig, men helt overordnet tror jeg at det handler om å høre på kunden din, samtidig som du må utfordre dem til å bli med på reisen. Vi har gått fra at leie av klær er tabu, til at det er den kule måten å bruke klær på. Nå er det blitt vanlig å leie gallakjoler eller bryllupsklær, og etter hvert ønsker vi å få kundene med på at å leie hverdagsklær er like vanlig. Kanskje det neste blir sportstøy? Man må ta det stegvis!