Hold deg oppdatert på retail & FMCG ved å melde deg på nyhetsbrevet vårt her↗

Hva er greia med Temu egentlig?

Har du søkt på hvilket som helst produkt på Google, er det stor sannsynlighet for at du har kommet over et billig alternativ på Temu. For mange virker det som om det kinesiske netthandelsselskapet nærmest over natten optimaliserte SEO-beskrivelsene sine og pumpet ut milliarder i markedsbudsjetter. For uansett hva en søker etter, så finnes det på Temu.

Treningstøy? Temu har det
En miniatyr-saksofon? Temu har det
Alarmklokke? Temu har det
Et toalett? Temu har det.

Du tar poenget. Det kinesiske netthandelsselskapet har enorme markedsbudsjetter, og produktsortimentet består av "alt". Med høye rabatter og gratis frakt sender de varer verden over i rekordfart. For øyeblikket er Temu en av de mest nedlastede appene i App Store, og nå verdens nest største nettbutikk, rett bak Amazon.

Men hvordan er dette mulig? Og hvem står bak Temu? Her får du en introduksjon til e-handelsgiganten.

Hva og hvem er Temu?
Temu har sitt opphav i Kina og eies av Pinduoduo (PPD Holdings). I flere år har Pinduoduo tilbudt kinesiske forbrukere rekordlave priser på de samme produktene som Temu nå fører til vesten.

Temu fører over 25 millioner varer, og hevder at produktene er 70% billigere enn hos tradisjonelle retail-aktører. De lave prisene er muliggjort ved å droppe alle mellomledd, og sende produktene i varepartier direkte fra fabrikk til forbruker. I tillegg slipper kundene toll, da de går under VOEC, noe E24 omtalte som "subsidiering av fast fashion".

To Temu or not to Temu?

"Temu-skam" seiler opp som en kandidat til årets nyord, og kan i så fall føye seg inn i rekken av ord som: "KI-generert", "krympflasjon" og "sportsvasking". Men hvorfor er egentlig Temu i så hardt vær?

• I sommer testet NRK, sammen med Miljødirektoratet, 13 tilfeldig valgte varer fra Temu, der det blant annet ble avdekket øredobber med det kreftfremkallende stoffet, kadmium.
• Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fraråder å nordmenn å handle på Temu, og heller velge plagg av bedre kvalitet, for å få ned vårt enorme fotavtrykk fra tekstiler. Fast fashion er nemlig et stort miljøproblem, og Temu pumper ut t-skjorter til 35 kroner stk!
• I tillegg beskyldes Temu for å bryte personvernregler i USA, og at de på en ulovlig måte samler inn data om brukere som har lastet ned appen eller kjøper produkter på siden.

Hvordan påvirker Temu retail-aktører?

Foreløpig tyder tall på at Temu ikke har stor påvirkning på eksisterende aktører, og 96% av Temu-shoppere i USA handler fremdeles hos Walmart og Amazon. Vi tror dette kan endres i fremtiden, og at den største trusselen er at forbrukere begynner å kjøpe produkter hvor merkevaren har liten betydning fra Temu. Alle som har jobbet i en elektronikkbutikk vet hvor gode marginer det er på tilleggsprodukter som støvsugerposer, støtdempere i gummi til vaskemaskinen og mobildeksel. Eller stekespader, øser og kjøkkenhåndkler i jernvareforretninger. Slike høymarginsprodukter er ofte importert fra Kina, og er ofte en del av "private-label"-serier.

Disse "rimelige" produktene med høye marginer har vært viktige for en rekke butikkjeder, og gode marginer på disse produktene kan rettferdiggjøre dårligere marginer på de kjente merkevarene. Dersom marginene på "rimelige" produkter presses ned vil butikkene måtte hente inn marginene andre steder, og kan resultere i at butikkenes generelle prisnivå øker. Og totalt sett ender vi som forbruker opp i null, med høyere priser på merkevarer av god kvalitet og et hav av billige produkter på Temu.

Taperne? Jo det blir den norske stat som lar oss importere varene uten toll. Det vil også være den lokale "krims-krams"-butikken som mister viktig del av kundegrunnlaget. Og også miljøet som både påvirkes av et stadig økende overforbruk og av lite regulerte produksjonsprosesser. Det er heller ikke til å stikke under en stol at mange av arbeidstakere jobber under elendige arbeidsforhold, for å gi oss produktene til en billig penge.

Vinnerne? Pinduoduo og Kina.

Hvordan kan retail-aktører tilpasse seg Temubølgen?

For å motvirke Temu-bølgen, tror vi norske retail-aktører er avhengig av å være i tett kontakt med kundene, for å sikre en viss tilhørighet. Vi tror medlemsprogrammer og kundeklubber kan være med på å holde kundene unna e-commerce-giganten. Det vil være viktig for norske aktører å fortsette med det de er gode på; nemlig å selge gode produkter, som både er av god kvalitet - og godt for miljøet. Også kan man kanskje sette ned prisene noe på de tilleggsproduktene med best margin? Samtidig er vi overbevist om at gode butikkopplevelser med kompetente ansatte og sterke merkevarer kan være med på å holde Temu-effekten på avstand.

Aller viktigst blir det likevel å sørge for at det legges et politisk press, slik at Temu ikke kan fortsette å selge produktene sine tollfritt, uten å etterleve de samme kravene til bærekraft som norske butikker (med rette) er pålagt å følge. Det gjør handels- og miljøorganisasjoner i Europa, som nå ber den nye EU-kommisjonen om å søre for at Temu og andre digitale markedsplasser ansvarliggjøres for varer som selges til europeiske forbrukere. Virke er blant dem som støtter oppropet, og skaper politisk press ved å dele oppropet i sine kanaler.

Rochambeau Club - Tennisklubb på den franske rivieraen

Har du fått med deg lanseringen av den eksklusive tennisklubben Rochambeau Club i Sør-Frankrike? Mest sannsynlig ikke, men det er det en rekke andre som har! På nettsiden kan du sette deg på venteliste for å bli medlem i klubben, se kart over klubbens område, følge været på banene, og til og med abonnere på nyhetsbrev for å få tilsendt turneringsresultater og kjendishistorier. På deres Instagram-profil @therochambeauclub finner du bilder av en sofistikert, luksuriøs og avslappet livsstil i frodige omgivelser med polerte tennisbaner, overdådige frokoster og storslått interiør. Men her kommer catchen. The Rochambeau Club eksisterer ikke.

Rochambeau Club ble grunnlagt for å bygge en historie og selge *wait for it* ... rosévinen Racquet Rose.

Det typiske når man skal utvikle go-to-market strategier er å gjøre analyser, prioritere segmenter og utvikle en tydelig verdiproposisjon. Noen ganger dukker det opp eksempler på produktlanseringer som skiller seg ut. For å komme seg inn i et konkurransepreget marked med mange aktører, skapte britene Joe Bullmore og Chris Seddon en fiktiv tennisklubb, og bygget opp en følgerbase med 15 500 følgere på instagram (2024) og flere tusen "tennisklubb"-medlemmer før lansering av et faktisk fysisk produkt. Siden den gang har de utvidet sortimentet med lys øl, merch (capser) og vin-tilbehør. At de har klart å skape en hype er det ingen tvil om. Vi følger spent med på om de klarer å konvertere de tusenvis digitale kundene til betalende kunder, men synes uansett at dette er et kult eksempel på hvordan man kan entre et marked.

Norsk snacks på vei mot toppen

Møt Kristian, grunnleggeren av Wabba

Vi har tidligere etterlyst flere norske aktører som tør å skille seg ut med unikt design og merkevarebygging. Vi har flere ganger fremhevet utenlandske suksesshistorier, men synes det er spesielt stas når norske innovatører går egne veier. En av dem er Wabba, en norsk snacksprodusent som lager sunn snacks av favabønner.

Vi var så heldige å få en prat med Kristian K. Fredheim, grunnleggeren av Wabba, en solrik dag i august. Ikke bare fikk vi høre den inspirerende historien bak selskapet, vi fikk også smake på alle Wabba-bønnene. Her kommer noen av høydepunktene fra samtalen.

Hvor kom idéen fra?

Kristian har lenge hatt en interesse for sunn snacks og oppdaget favabønnen på en tur til Sør-Korea i 2017. Etter å ha fylt bagasjen full med ulike snacks, innså han favabønnens potensial – en næringsrik, bærekraftig og sunn ingrediens. Kategorien han jobber innenfor er også én han har studert nøye, og som faktisk er den globalt raskest voksende innen mat- og drikke. På godt amerikansk kalles den "Better for You Foods". Reisen til produksjon har vært lang, spesielt med pandemien og Ukraina-krigen som uventede hindringer, men i 2023 var produktet klart for markedet etter flere år med smaksutvikling og -testing.

Hvordan var veien inn i dagligvare? Alle som jobber med dagligvare vet at veien inn ikke er enkel, spesielt ikke for små og ukjente aktører. Kristian valgte derfor å starte med å selge Wabba-bønnene andre steder, som hoteller, spa, vinbarer, kafeer og restauranter. Kristian var spesielt opptatt av å bygge de riktige assosiasjonene til produktet, og valgte utsalgssteder med omhu. Noen av de første stedene du kunne finne Wabba-bønnene var på Brittania i Trondheim, Operaen i Oslo,The Thief og The Well.

Det gjorde at bønnene fikk oppmerksomhet, og etter hvert fikk Kristian muligheten til å teste salg av produktene i utvalgte Meny-butikker. Den sjansen lot han ikke gå fra seg, og Kristian brukte i vår mye tid på å skape oppmerksomhet rundt produktene, både i og utenfor butikk. Innsatsen betalte seg, for nå i høst har Wabba blitt tatt inn i alt av Meny, Coop Mega og Coop Obs.

Hvordan vokse uten markedsføringsbudsjett?

"Jeg har brukt 0 kroner på markedsføring, men 100 000 på bøttehatter," sier Kristian med et smil. I stedet for tradisjonell markedsføring, har han fokusert på å vokse organisk i sosiale medier gjennom tre strategier:

1. Gi ut merch – Ved å dele ut bøttehatter og annet merch, har folk spontant delt bilder på sosiale medier, som har gitt verdifull eksponering av merkevaren.
2. Delta på events – Wabba har vært til stede på flere golfevents og festivaler i sommer, hvor mange kjendiser har smakt på produktene. Disse øyeblikkene ble senere delt på sosiale medier og skapte ytterligere oppmerksomhet.
3. Arrangere egne events - Gjennom samarbeid med blant annet vaffelkafeen Waffl, Kragerø Resort og treningssenteret CREW, har Wabba arrangert egne events som har skapt engasjement både på stedet og i sosiale medier.

Hva er veien videre for Wabba?

Wabba er allerede til stede i 6 land, og snart også i Kina! Han signerte nettopp avtale med det britiske konglomeratet Swire Group om salg av Wabba på deres luksushoteller i Asia. Og når vi spør Kristian om det kommer flere produkter, er svaret tydelig "ja". Det gleder vi oss til allerede!

Generativ AI i produktinnovasjon

Å utvikle nye produkter kan være en kostbar og tidkrevende prosess, spesielt i dagligvarebransjen hvor konkurransen er tøff. Hvert eneste år lanseres det hundrevis av nye produkter, og like mange forsvinner ut av butikkhyllene igjen. Bak produktene ligger det utallige arbeidstimer og investeringer i produktutvikling, i håp om en vellykket lansering.

Vi i Sprint tror på generell basis at man bør endre måten man jobber med produktutvikling, og vi har tidligere skrevet om hvordan vi samarbeider med Nortura om dette. Hvorfor kan ikke matprodusenter lære av måten de beste tech-selskapene jobber med å involvere kunder og utvikle MVPer før kostnadene blir store og irreversible? 

Generativ AI kan gjøre denne prosessen mer kreativ og effektiv, samtidig som risikoen for å lansere noe kundene ikke vil ha reduseres. Vi har derfor skrevet en artikkelserie der vi deler våre beste tips til hvordan retail & fmcg-selskaper kan benytte generativ AI for å drive produktinnovasjon. Her tar vi for oss flere verktøy, og viser til konkrete eksempler på hvordan de kan benyttes.

I den første artikkelen tar vi for oss de tre første stegene av vår innovasjonsprosess, og ser på hvordan generativ AI kan brukes til å hente innsikt, idégenerer og prioritere og validere idéer.

I den andre artikkelen guider vi deg gjennom de siste stegene av innovasjonsprosessen, der vi forklarer hvordan generativ AI kan brukes til prototyping, testing i større skala og skalering.

Prosjekter som dette er noe av det gøyeste vi vet, og vi hjelper gjerne med å både etablere en innovasjonsportefølje og å ta de gode ideene ut i markedet, gjerne med hjelp av generativ AI.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Valeria Engelund.

Hold deg oppdatert på retail & FMCG ved å melde deg på nyhetsbrevet vårt her↗

Ønsker du å ta en prat om mulige prosjekter eller diskutere noe av innholdet i artikkelen? Ta gjerne kontakt med Øistein Haraldstad for en prat!