Et tankesett som overgår ambisjonene i den sirkulære økonomien, er det av den regenerative økonomien. En slik økonomi har som hensikt å bygge opp igjen og utvikle planetens, menneskers og samfunns helse. I dag finnes det få eksempler på forretnings-modeller som har oppnådd dette i praksis, men vi ser likevel flere satsninger som er godt i gang med å utforske mulighetene som ligger i denne ambisiøse bærekraftstilnærmingen.

I denne artikkelen kan du lese mer om hvorfor det tradisjonelle bærekraftbegrepet har blitt for passivt, hva en regenerativ økonomi innebærer, samt hente inspirasjon fra et knippe selskaper som utforsker regenerative satsninger.

Reisen fra en lineær økonomi til et regenerativt tankesett

Begrepet bærekraft er i stadig utvikling, og nye definisjoner har kommet på banen med den hensikt å blant annet kunne forklare og kvantifisere bærekraftsarbeidet til selskaper. Det holder ikke lenger å si at man bare er bærekraftig. Begreper som sirkulær, gjenopprettende og regenerativ brukes derav hyppig når selskaper referer til sine ambisjoner og målsettinger om å riste av seg gammeldagse lineære forretningsmodeller. Dette bidrar til å i større grad opplyse interessenter om hvordan selskaper tilnærmer seg bærekraft, og kan gjøre det enklere for konsumenten å velge hvilke aktører de vil kjøpe produkter og tjenester fra. Interessant nok viser en studie av ReGenFriends (USA) fra 2019 at nesten 80% av respondentene foretrekker regenerative merkevarer over bærekraftige, og opplever at bærekraftsbegrepet har blitt for passivt.

Tidligere var normalen å se på bærekraft som et likevektsproblem, der bærekraftig drift ble definert av at vi “tar like mye som vi gir”. Å begrense og nulle ut negativ påvirkning har lenge stått i fokus for å oppnå bærekraftig drift. I denne sammenheng har et bærekraftig selskap ambisjoner om klimanøytralitet, der det onde med det gode forhåpentligvis utligner hverandre. Eksempelvis har selskaper som Equinor og SAS ambisjoner om å bli mer bærekraftige ved å nå dette likevektspunktet innen 2050.

I dag holder det ikke at selskaper utelukkende higer etter å oppnå dette likevektspunktet, og flere beveger seg derfor mot et gjenopprettende tankesett. Her er fokuset i større grad å gjøre mer godt enn vondt. Sirkulær økonomi og sirkulære forretningsmodeller har eksempelvis slike prinsipper, hvor ombruk og utvidelse av produktliv er viktige komponenter for å minimere avfall. Selskaper som Bergans, IKEA og Northern Playground fokuserer eksempelvis på slike prinsipper i sine forretningsmodeller. Du kan lese mer om sirkulære forretningsmodeller i denne artikkelen fra Sprint.

Dersom vi beveger oss enda et hakk videre mot “less bad, more good”, finner vi det regenerative tankesettet, også omtalt som den nye bærekraftsbølgen. I korte trekk handler regenerativitet om å både bygge opp igjen og utvikle fremfor å utelukkende redusere påførte skader, der både planeten, samfunn og helsen til mennesker står i fokus. For å sette fingeren på hva dette innebærer, kan formålet med en regenerativ økonomi sammenlignes med funksjonen til naturens økosystemer:

Se eksempelvis for deg en skog: En skog lever i harmoni med resten av naturen og økosystemene rundt, der trær tar opp CO2 fra luften og binder det opp, samtidig som de slipper ut oksygen og regenerer liv i mennesker, dyr og planter. Naturen klarer å utnytte avfallsstoffer som råstoffer, og i naturens økosystem finnes det ikke endelige deponier.


Med inspirasjon fra naturen, er målet med en regenerativ økonomi å imitere naturen og dens evne til å operere innenfor jordens bæreevne. Dette innebærer å opprettholde verdien i alle ressurser vi har tilgjengelig (som eksempelvis mennesker, dyre- og planteliv og naturressurser), og sørge for at avfall kan fornyes eller ombrukes.

I en slik økonomi kreves det at næringsaktører i markedet viderefører mer verdi tilbake til samfunnet enn det som faktisk forbrukes i produksjon, samtidig som det bidrar til oppbygging av naturens systemer. Hva om bedrifter innoverte sine produksjon- og driftsprosesser slik at de fungerte med samme regenerative prinsipper som det av en skog, slik at vi kan bygge opp igjen naturen og ødeleggelsene vi allerede har forårsaket? Og er det i det hele tatt mulig å få til? Her er i alle fall 5 selskaper med regenerative prinsipper i sine forretningsmodeller som vi kan la oss inspirere av:

1. Newlight Technologies → Bionedbrytbar plast med CO2 som innsatsfaktor
2. Twelve → Oljefri produksjonsteknologi med CO2 som innsatsfaktor
3. Interface → Bruk av regenerative designmetoder og produksjon av karbonnegative teppefliser
4. Patagonia → Regenerativt jordbruk til dyrking av bomull
5. Dycle → Bionedbrytbare og komposterbare bleier

Eksempler på forretningsmodeller med regenerative prinsipper

Det finnes i dag relativt få håndfaste eksempler på selskaper som i praksis operer med et regenerativt tankesett og som har klart å utvikle produkter eller tjenester som bidrar til å bygge opp fremfor å rive ned. Det finnes likevel noen ambisiøse aktører der ute som omfavner dette mulighetsområdet og som fokuserer på å tilnærme seg regenerativ drift.

Newlight Technologies

Med sin teknologi lager Newlight Technologies bionedbrytbar plast fra CO2-utslipp som brytes helt ned i kontakt med vann, og derav eliminerer risikoen for mikroplast. Prosessen er karbonnegativ da det fanges mer CO2 enn det generes under produksjon, og er et prakteksempel på regenerativ drift [7]. Produktet er designet etter regenerative prinsipper, der CO2 brukes som innsatsfaktor og derav direkte reduserer utslipp samtidig som plasten blir en del av havets økosystem dersom det kommer på avveie ved endt produktsyklus. Dette tillater Newlight Technologies å operere innenfor naturens tålegrenser og gi mer tilbake til samfunnet enn det som tas ut.

Twelve

Ved hjelp av karbontransformativ teknologi, jobber Twelve med å skape en fremtid uten olje. Teknologien selskapet har utviklet samler opp karbon fra CO2-utslipp som videre benyttes som innsatsfaktor i produksjon av tradisjonelle varer. Det eneste biproduktet som skapes er rent oksygen, og teknologien har samme reduksjonskraft av CO2 som 120 milliarder trær [8]. Dette bidrar ikke bare til å redusere utslipp ved produksjon av varer betydelig, men til å også bygge opp tilstanden til planeten og mennesker gjennom bedre luftkvalitet og vridning bort fra skadene som påføres biologisk mangfold av oljeboring.

Interface og Biomimicry 3.8

Da teppeprodusenten Interface begynte å sette søkelys på bærekraft, tenkte selskapet helt nytt rundt hvordan fabrikker kan designes. De stilte seg selv spørsmålet “Hvordan vil et selskap fungere dersom det blir designet av naturen?”. I samarbeid med Biomimicry 3.8 utviklet Interface en metodologi for hvordan selskaper kan gå fra å ha et fotavtrykk på null til å skape fordeler som gjenspeiler det av suksessfulle økosystemer. Metodologien fikk navnet Factory as a Forest og brukes av Interface med mål om å oppnå regenerativ drift på sikt. I korte trekk handler dette rammeverket om å lære av hvordan naturen rundt oss opererer og benytte naturens mangfold som benchmark; målet er designe driften til å bidra med minst like gode resultater i form av biologisk mangfold som det av en skog. I dag jobber Interface med å skape regenerative produkter, og lanserte i fjor verdens første karbonnegative teppefliser.

Patagonia

Ett av de større selskapene som satser på regenerativt jordbruk er Patagonia. Selskapet jobber med å skape landområder som trekker til seg mer karbon enn hva tradisjonelle metoder klarer, og benytter jordbruksmetoder som varierer fra organisk jordbruk til dekkvekster, kompost, avlingsrotasjon og minst mulig bearbeiding av jorden. I tillegg tester selskapet nå en pilot tilknyttet regenerativt jordbruk for å dyrke bomull til produksjon av merkevarens klær. Praksisen bidrar til å bygge opp igjen helsen til utsatte jordområder som tidligere har blitt brutt ned av driften.

Å tilnærme seg en mer regenerativ praksis gjennom jordbruk har blitt et fokusområde for mange selskaper når det kommer til å bygge opp igjen planeten vår. Eksempler på andre aktører som benytter regenerativt jordbruk er One Golden Thread, General Mills, Danone, Anheuser-Busch, Timberland og The North Face. Det er verdt å nevne at “regenerativ” blir en stadig mer populær etikett for aktører i tekstilbransjen som ønsker å definere seg som grønne og demonstrere sine bærekraftsambisjoner. Når begrepet benyttes i klesindustrien i forbindelse med jordbruk, betyr det ofte at plaggene inneholder fibre som er dyrket med regenerative jordbruksmetoder, men ikke at forretningsmodellen i sin helhet er regenerativ. Industrien har en lang vei å gå når det gjelder å oppnå regenerativ drift, og jordbruk er bare en start på denne reisen.

Dycle

Ifølge Dycle trenger en baby 4500 bleier før de er ferdig opptrent til å gå på toalettet selv. I Tyskland alene utgjør dette 500.000 tonn avfall fra bleier hvert år. Med bakgrunn i dette utviklet Dycle en helt ny måte å produsere bleier på, der bleiene er 100% bionedbrytbare og komposterbare. De er fri for plastikk og har et bio-basert innlegg som består av kun naturlige fibre og er produsert helt uten olje. Etter bruk vil bleiene naturlig brytes ned til svært fruktbar jord. I dag gjøres dette gjennom et innsamlingssystem, der familier leverer tilbake bleiene til en kompoststasjon, de komposteres gjennom Terra Preta-metoden og avfallet blir til jord som passer ypperlig til å plante frukttrær og gi næring til jordområder. Konseptet er per i dag i en testfase, der Dycle samarbeider med tyske familier for å optimalisere forretningsmodellen før skalering.

Hva kan dette bety for morgendagens selskaper?

Vi heier på selskaper som utfordrer den lineære tankegangen, og som evner å tenke nytt for å skape forretningsmodeller som er både bærekraftige og lønnsomme. Det er ekstra spennende å se at det regenerative tankesettet begynner å etablere seg som et realistisk mulighetsrom, og at fokuset på å inkludere elementer i driften som kan bygge opp igjen menneskers helse, samfunnet og naturen får større oppslutning.

Selv om den regenerative økonomien allerede er et buzzword innenfor bærekraftsområdet, og store aktører har vist og uttrykt sin satsning på å utvikle planeten vår, finnes det likevel få eksempler på selskaper som faktisk har lykkes med regenerative satsninger. Vi tror likevel at det økte fokuset på bærekraft i økonomien vår, uavhengig av definisjon, gjør at det ikke skader å tenke i regenerative baner allerede nå. Det blir spennende å se hvordan fremtidens bærekraftige forretningsmodeller vil se ut; kan bedrifter operere som en skog, og kan det potensielt bli noe lignende dette?

• Kan vi kjøpe mat fra Orkla og Tine med nedbrytbar emballasje som videre kan brukes som plantejord eller komposteres, eller som vi rett og slett kan spise selv?

• Kan vi kjøpe klær fra Northern Playground, Bergans og Fjong som har regenerativt prinsipper i de fleste ledd i verdikjeden? Kanskje tekstiler også kan brytes ned på en eller annen måte, lignende det tidligere beskrevne konseptet til Dycle, slik at Fretex kan bruke innsamlet tøy til å dyrke skoger?

• Kan vi produsere drivstoff fra CO2-utslipp som eksempelvis kan redusere fotavtrykket til Bring og Posten og skape en transportnæring uavhengig av fossilt brensel?

• Vil selskaper som Hydro, Yara og Equinor designe strategier og satsninger basert på naturens prinsipper som samsvarer med det vi ser i Interfaces Factory as a Forest, og vil dette bli en vanlig designmetodikk?

Hvor bør man starte?

Ellen MacArthur Foundation fremhever 3 steg som kan hjelpe selskaper med å kick-starte reisen mot å regenerere planeten vår. Disse stegene fokuserer på å regenerere biologisk mangfold, noe som blant annet påvirkes av menneskeskapte endringer i klima, jord- og havbruk, forurensing og overutnyttelse av ressurser:

1. Vurder virkninger på og avhengigheter av biologisk mangfold i selskapets verdikjede, og sett mål for hvordan ønsket prestasjon skal se ut. Mange verktøy er i dag tilgjengelig for å hjelpe selskaper med dette steget, og Science-Based Target Network (SBTN) utviklet nylig en guide for setting av måltall som samsvarer med globale ambisjoner.
2. Identifiser muligheter som bidrar til å møte ambisjonene tilknyttet regenerering av biologisk mangfold. 80% av et produkts fotavtrykk bestemmes i designfasen. Bruk det etablerte rammeverket av Ellen MacArthur Foundation innenfor sirkulærøkonomi, og se til selskaper som allerede opererer sirkulært eller regenerativt for inspirasjon.
3. Inngå samarbeid for å finne løsninger som kan levere transformative endringer. Samarbeid på tvers av og langs verdikjeder, eller med organisasjoner og universiteter. Dette kan bidra til å finne synergier og mobilisere interessenter bak en visjon for en regenerativ fremtid.

Sprint gjennomfører blant annet mulighetsstudier for å avdekke selskapers potensial innenfor bærekraft. Dersom du er nysgjerrig på hvilke bærekraftsmuligheter som ligger i ditt selskap, eller trigges av tanken på en bærekraftig transformasjon, ta kontakt!